¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇnår kommunens befolkningsandeler øker, får kommunen en større andel av inntektspotten. Har kommunen nedgang i befolkningen eller lavere vekst enn gjennomsnittet, synker kommunens andel av potten. Dette skjer momentant, slik at en utkantkommune som mister en skoleelev, får redusert sine inntekter med nærmere 100.000 kroner. Denne kommunen sparer imidlertid ikke noe særlig skoleutgifter. Klassen og skolen kan jo ikke legges ned om en elev forsvinner. Men nettopp denne politikken kan tvinge kommunen til nedleggelser. Når skolen legges ned, blir det mindre attraktivt å bo i kommunen, og en nedadgående spiral kan settes i gang. Når veksten i kommuneøkonomien bare er så vidt over en prosent, og kommuner med økt befolkningsandel skal ha en større andel av potten, blir det mindre for kommuner som får redusert sin befolkningsandel. Siden det skjer så sterk sentralisering av befolkningen, betyr den lave veksten i inntektene at kommuner i distriktene med synkende folketall får redusert sine inntekter i 2013 slik de fikk det både i 2011 og 2012. Tidligere ble det presentert tall som viste inntektsutviklingen for grupper av kommuner for å belyse dette. Hadde dette blitt gjort nå, ville vi sett en ganske dramatisk omfordeling av de kommunale inntektene fra kommuner i distrikter med synkende eller lav vekst i folketallet til kommuner i sentrale områder med befolkningsvekst. Kommuneproposisjonen er kjemisk fri for slike vurderinger. Skyldes det at regjeringen ikke forstår det, eller ønsker den å skjule denne utviklingen? Kommuner som har større andel av befolkningen med høyere utdanning, får større økonomiske tilskudd til barnehager enn kommuner som har en lavere andel av befolkningen med høyere utdanning. Statssekretær Sandbakken, kjent som politikeren med størst innsikt i det kommunale inntektssystemet, sier at dette er et resultat av et objektivt kriterium. Er det altså objektivt at barn av foreldre med høyere utdanning skal få mer økonomisk støtte til barnehagetilbud enn barn av foreldre med lavere utdanning? Dette rammer selvsagt også utkantkommunene og en del av industrikommunene våre. Er dette et litt grelt eksempel på at noen av våre politikere har mistet kontakten med den virkelige verden? Og når skal regjering eller Storting rydde opp i denne urettferdigheten? Fagbladet 6-7/2012 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2012 fbseksjonKON