¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇsynes å finne nye argumenter for samme handlingsmønster. Måtte Ahava bli til en Aha! Hva? Ettertanke! Wolfgang Muller, Vikersund POLITIKK Likestilling, ikke bare en privatsak Da Julie Brodtkorb nylig ble bedt av Vårt Land om å kommentere hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, så svarte hun:  Kvinner må selv ta ansvaret for sin egen helse. Kommentaren er som man kunne vente fra en høyrepolitiker. Fokuset er på ansvaret hos den enkelte. Ikke på politikken eller samfunnets viktige likestillingsoppgaver. De som vil ha likestilling, får jaggu sørge for det selv. Kvinner som vil ut av tidsklemma mellom jobb og familie, får skaffe seg en au pair eller to  eller bli hjemme. Menn blir syke av jobben, kvinner av hjemmet, viser resultatene av et nordisk forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Kanskje det betyr at vi burde fordele byrdene mellom arbeidsliv og familieliv mellom menn og kvinner på en bedre måte? På denne bakgrunn har de rødgrønne partiene sørget for å øke pappas andel av foreldrepermisjonen, nettopp for å få en bedre arbeidsdeling. Det var Julie Brodtkorb og de andre høyrepolitikerne sterkt imot. Stort sett alle forslag som vil bidra til mer likestilling har Brodtkorb vært imot. Hvorfor? Fordi hun mener likestilling er et privat ansvar. Hadde Norge valgt Brodtkorbs løsninger, ville vi vært et land som likner på land i Sør- og Sentral-Europa. Felles for disse landene er lav yrkes- deltakelse, lave fødselsrater, mindre likestilling og flere frustrerte fruer. Men også i Norge har vi en lang vei å gå. Menn jobber heltid og overtid, kvinner jobber deltid. Forventningen til å være en god mor er så sterke at kvinner ofte velger barna og hjemmet. Det er dette Julie Brodtkorb kaller valgfrihet. Arbeiderpartiet mener like- stillingskampen ikke bare skal være opp til den enkelte, men også være et samfunnsansvar. Den borgerlige feminismen til Julie Brodtkorb innebærer at hver kvinne står alene og må kjempe sin egen likestillingskamp. Med slike holdninger vil vi stå bom stille i jobben for et mer likestilt samfunn. Kravene til norske kvinner på hjemmebane er fremdeles store. Men når Julie Brodtkorb sier at kvinner selv må ta ansvar, blir gjerne konsekvensen at kvinner velger bort yrkesaktiviteten og prioriterer hus og hjem og barn i en presset hverdag. Og dette er den borgerlige fallitterklæringen overfor norske kvinner. Gunn Karin Gjul (Ap), leder av Stortingets familie- og kulturkomite ¸ˇVANNSIKKERHET Lar senere generasjoner betale Norge er kloakkverstingª i Fagbladet nr. 5 er en meget god artikkel. Vi som er vannbrukere i dag, sender regningene for å ta vare på vann og avløp til de kommende generasjoner. Dette på tross av at vi aldri noen gang har hatt det så godt som vi har det i Norge i dag. Det er nevnt i artikkelen at vann- og avløpssektoren drives etter selvkostprinsippet. Dette betyr at det er kommunene selv, og politikerne våre lokalt, som sender utgiftene videre til de kommende generasjoner. De forteller ikke en gang at de gjør det. Vi må og kan betale det som det koster nå. Det teknisk dårlige arbeidet har jeg sett en del eksempler på de siste 40 årene, men jeg er ikke spesialist. Feilkoblingen av overflatevannledningene inn i kloakken, er et av de meget alvorlige problemene. Det gir mye vann der det ikke skal være, og svak eller elendig rensing i sterke regnperioder. Det er mye å tjene på å få dette rettet snarest mulig. Det forårsaker sikkert mye overbelastning også i relativt nye anlegg. Dere skriver at hele 60 % av vannet som renseanleggene tar i mot, skulle eller burde aldri vært der. Så drikkevannstapene: Vi har mangeledningsbrudd, og dette medfører mye tapt drikkevann, men er også en meget dyr måte å drifte drikkevannsforsyningen på. I tillegg bruker vi drikkevann til gatespyling, bilvask, vanning og i andre sammenhenger der gråvann/ikke fullrenset drikkevann, hadde vært godt nok. Vi har svært mye å lære fra land som har for lite vann, om hvordan vi kan bruke vannet på en kostnadseffektiv måte. I tillegg kan vi selge våre store mengder gode overflatevann til kunder i verden som er villige til å betale. Det er kanskje i framtida like lett å selge som olje og gass, se bare hvordan flaskevann har grepet om seg selv om vannet i springen i mange tilfeller er av like god kvalitet. investere i kvalitet, finne ut nye og bedre måter å bruke vann på, og andre gode løsninger, være en meget lønnsom framtidsløsning. I vårt borettslag fikk vi skade på ledningsnettet under bakken; vann, kloakk og overflatevann. Borettslaget er bygd i 1967 1969, og forsik- ringsselskapene sier at slit og elde ikke gir noen erstatning ved skade etter at anlegget er over 40 år. De sier ikke fra om at forsikringspremien kan minskes eller avsluttes. Her er det også et nyttig informasjonsarbeid, selv om dette ikke gjelder offentlige anlegg med selvforsikringsansvar og selvkostprinsipp. Norge har aldri tidligere vært i en slik økonomisk situasjon som nå. Hvorfor skal vi da sende regningene for dette til våre kommende barn, barnebarn og oldebarn? Mange av dem har ikke økonomi til å kjøpe seg bolig, eller de betaler altfor mye for det i forhold til bruken av forbrukerkrona og offentlige budsjetter. Ole-Kristian Fladby, Lier Kanskje kan det å ¸ˇ¸ˇ¸ˇTEMA: Vannsikkerhet     

      
   ¸ˇStore deler av kommunenes avløpsrør ble lagt før andre verdenskrig. Det lekker ut mer kloakk enn i noe annet vesteuropeisk land. Vi kvier oss for å ta regninga. ¸ˇ¸ˇ¸ˇDet underjordiske Norge forfaller. Det lekker både kloakk og drikkevann i mengder som ikke kan sammenliknes med noe annet vestlig land. Tekst: OLA TØMMERåS Foto: ERIK M. SUNDT ¸ˇProfessor Oddvar G. Lindholm og instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), har forsket på landets underjordiske infrastruktur. De har urovekkende resultater å melde. Vil ikke betale  Norge er en versting i Vest-Europa. Det vil ta 200 år å fornye avløpsnettet med dagens utskiftningstempo. Vi skyver en milliardregning foran oss.  Nordmenn betaler lite for vann- og avløpstjenester sammenliknet med andre i Europa. Politiske partier vil tekke organisasjoner som jobber for lavere avgifter og gebyrer. Det er forståelig da disse representerer mange velgere, men det er ugunstig for vann- og avløpssektoren som drives etter selvkostprinsippet, sier de to. Ikke vestlig standard  Vi er så til de grader et annerledesland når det kommer til vann og avløp, sier Bjerkholt og Lindholm. I korte trekk beskriver de tilstanden slik:  20 prosent av avløpsnettet burde vært skiftet ut straks. Med dagens takt vil det ta 40 år å forbedre det mest kritiske. I mellomtida vil store deler av det øvrige nettet ha forfalt. Etterslepet er nådd 110 milliarder kroner. Dyrt, dårlig og usikkert 40 prosent av drikkevannet lekker ut gjennom sprekker og hull i rørene. Det er trolig verdensrekord i vannsløsing, men ikke et problem i seg selv.  Norge har enorme vannreserver. Vi bruker knapt to prosent av tilgjengelig drikkevann. Problemet er at dette vannet renner videre til renseanleggene. 60 prosent av vannet som renseanleggene tar imot, skulle eller burde aldri vært der. Det er drikkvann som lekker ut av rørene, grunnvann og overvann, forklarer forskerne. Et aktuelt eksempel i Oslo: Et nytt og moderne renseanlegg på Bekkelaget sto klart i 2001. Nå er det overbelastet, og kapasiteten skal utvides til det dobbelte.  Hadde vi hatt eget nett for overvann, mindre fremmedvann i avløpet og færre lekkasjer fra drikkevann, så kunne renseanlegget klart mange tiår til. Det er dyrt å EsoNrOORdMdvUaTrFGO.RLDinRdINhGo:lmUtoregdinisnisgteuntetletidl eprroJafrelseT. Bjerkholt forteller om enorme oppgaver for kommunene i framtida. Fagbladet 5/2012 > 9 > ¸ˇ¸ˇ¸ˇVann og avløp viktigst Vann- og avløpssystemer er en forutsetning for en moderne sivilisasjon, og det viktigste medisinske framskrittet verden har gjort siden 1840. Det mente leserne av British Medical Journal da de ble invitert til å diskutere hva som er viktigst for folkehelsa. Fungerende avløpsnett og rent drikkevann ble vurdert som viktigere enn både antibiotika, vaksiner og oppdagelsen av DNA. ¸ˇREDDER OSLO: I noen timer rant det 1100 liter i sekundet gjennom pumpestasjonen på Frogner i Oslo i fjor høst. Før moderniseringen for fire år siden, ville det vært umulig. 60 meter under bakken ligger et anlegg som redder by og fjord fra oversvømmelser. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFaksimile fra Fagbladet nr. 5/2012. ¸ˇFagbladet 6-7/2012 > 51 Foto: Ola Tømmerås fbaargang2012 fbseksjonKON