¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer  maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. fram historiebøkene og les om Israel. Les synspunktene til både Israels venner og fiender. Først da kan du gjøre deg opp en objektiv mening. Før 1967 var Vestbredden under jordansk styre og Gaza under egyptisk styre. Før seksdagerskrigen i 1967 hørte vi aldri at verken Egypt eller Jordan var okkupasjonsmakter. Men da Israel tok tilbake disse landområdene som er gammelt israelsk land, ble Israel etter hvert stemplet som okkupant. Det er derfor meget urovekkende at både Norsk Folkehjelp og Fagforbundet går inn for å støtte Vita-kjeden i å boikotte israelsk kosmetikk som er produsert på Vestbredden. Israel har en lang historie bak seg. Ordet Palestina er funnet opp av den romerske keiser Hadrian i år 135 f.Kr. Det er også meget tragisk at Israel, som er Midtøstens eneste demokrati, så å si alltid skal henges ut som den store stygge ulven. Hvis en retter et blikk på mange av Israels naboland, vil man registrere at de burde boikottes lenge før Israel. Jeg vil også spørre hvorfor ikke Norsk Folkehjelp eller Fagforbundet boikottet Sovjetunionen etter andre verdenskrig? Under hele kommunistperioden ble menneskerettighetene krenket gang på gang. Dessuten okkuperte Sovjetunionen de baltiske landene i over 50 år. Hvorfor løftet dere ikke så mye som en finger for å hjelpe Estland, Latvia og Litauen? I 1950 okkuperte Kina Tibet. Jeg syns Norsk Folkehjelp og Fagforbundet kunne la Israel være i fred og heller boikotte Kina for å understreke at det er uakseptabelt å okkupere et naboland. I stedet for å ødelegge for Israel, bruk heller kreftene på å hjelpe land som Tibet til å få sin frihet tilbake. Vil slutte med å sitere Arnulf Øverland: Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Jan Halvorsen, Vanse MIDTØSTEN Israel straffer kollektivt Hva er en palestiner verdt? Det er det betimelig å spørre om når en ser hvordan israelske myndigheter straffer palestinere kollektivt, så som med bortføringen av den israelske soldaten Gilad Shalit. Muligheten til å ta studier ved universitetet og artium er blitt suspendert siden 2011, så vel som tilgangen på bøker og skrivesaker. Dette er reaksjoner etter bortføringen av den israelske soldaten. Israel driver med kollektiv straff, noe som er brudd på menneskerettighetene. I tillegg har fengselssystemet Shabas nylig innført bøter på rundt 650 kroner for ethvert brudd på fengselets regler  i tillegg til de sedvanlige straffene som isolat og besøksforbud. Bøtene er blitt en fast del av systemet de siste årene for å utarme de palestinske selvstyremyndighetene. Fengselsmyndighetene forsøker også å forverre splittelsen fra 2007 mellom Hamas og Fatah. De har plassert fanger tilknyttet de religiøse partiene og de politiske partiene i egne, atskilte avdelinger. Denne kollektive straffen av palestinere, som regel uten lov og dom, bryter med menneskerettighetene. Dessverre er dette til forveksling farlig nær det tidligere apartheid-styret i Sør-Afrika. Det er på tide at noen sier rett ut at dette er en etnisk diskriminering av palestinere. Arnstein Vada ¸ˇ¸ˇKriminell mimring  Vi ser på det alle sammen, forteller mamma begeistret.  Heldigvis ringte Mie og minnet meg om at klokken er 17.00, sier hun fornøyd. Jeg har etter hvert vendt meg til å ringe før fem, eller etter klokka seks. Jeg vil jo ikke forstyrre ettermiddagens høydepunkt.  Vil ikke du se det? spør mamma undrende. Inni meg stønner jeg. Jeg gjesper ved tanken på de langtekkelige scenene. Jeg husker godt da Derrick regjerte på fredagskvelden. Men forrige århundres spenningsfilm har mistet grepet på meg; mine medievaner har forandret seg. Det har ikke Derrick. Han fortsetter å gå inn en dør og filmes i det han kommer ut på andre siden. Så håndhilser Derrick med Guten Tagª på mistenkte, vitner og mordere. Og vi får se og høre at mistenkte, vitner eller morderen håndhilser og nikker tilbake. Så sier kanskje Derrick: Høren Sie bitte, ich habe eine Frage. Og så stiller han mistenkte, vitner eller morderen et spørsmål. Og sakte, sakte, sakte, men sikkert, nøster han opp hele kriminalhistorien. Det har han gjort i 281 episoder. Nå gjør han det i tredje reprise. Og blir gjenkjent og elsket. Når Dagsrevyens nyhetsglimt blir korte og umulige å dekode for en sviktende hjerne, da er det godt å følge Derrick rolig inn og ut av dører. Dessuten er det sosialt å vite at både Mie, Minni-Lise og Else-Marie ser det samtidig. Derrick er 80 åringenes sosiale medium. Mon tro hva som blir mitt? Facebook? Twitter? Frustrerte fruer? Eller kanskje blir det Derrick for meg også? I sjette reprise? TITTI BRUN PS Til dere som ikke var gamle nok til å se detektimen på NRK (mellom 1977 og 1999): Derrick er den mest populære tyske kriminalserie noensinne. ¸ˇ¸ˇFagbladet 8/2012 > 55 fbaargang2012 fbseksjonHEL