¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFIRKANTET:  Barnekonvensjonen skal stå over norsk lov. Dagens strenge tolkning av lovverket får helt urimelige utslag, mener advokat Ane Sofie Tømmerås. navnene til den avdøde moren og faren som forsvant.  Det er selvfølgelig galt å oppgi feil alder, men han skjønte ikke konsekvensene. Grove og gjentatte lovbrudd er utvisningsårsak, ifølge loven. Den gang da loven ble vedtatt, tenkte politikerne på grove brudd på utlendingsloven, på narkotikaforbrytelser og annen kriminalitet. Ikke på en lovlydig familiefar og eneforsørger i fast jobb. Da må hensynet til familielivet veie tyngst, mener Tømmerås. Bakvendt Mor har ventet i kø på operasjonen som skal få henne tilbake på beina og på jobb. Hun skal og kan bli frisk. Hun vil jobbe i helsevesenet, som hun er utdannet til. For en tid tilbake ble det endelig hennes tur. Men hun måtte utsette operasjonen fordi far var borte, og hun ikke var sterk nok til alene å passe fireåringen i rekonvalesenstida.  Resultatet er tap tap. I to år, så langt, har det offentlige betalt stønader for mor. I tillegg er Norge en helsearbeider fattigere. Blind for barnets beste  I denne saken argumenterte aktor for at barnets rett til en samlet familie er ivaretatt, fordi mor og barn kan reise til far i Irak. Dommen påpeker også at mor kan få hjelp og avlastning fra det offentlige. Tømmerås mener at barnets beste her har veket plass for en ultrastreng tolkning. Konsekvensen for denne gutten er at han har mistet samvær med far i snart tre av de første fem barneårene sine. Og fortsatt vet ingen om og når far får komme hjem. Fagbladet 8/2012 > 63 fbaargang2012 fbseksjonHEL