¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSiden sist Streiken kostet 300 millioner kroner ¸ˇ¸ˇVårens streik koster fagforbundene i offentlig sektor rundt 300 millioner kroner. Nå må forbundene bygge opp igjen egenkapitalen. Blant Fagforbundets medlemmer streiket på det meste 25.000 medlemmer. Ingen av dem skal tape økonomisk på streiken, og forbundet utbetaler fortløpende streikebidrag etter hvert som medlemmer blir trukket i lønn av sine arbeidsgivere. Streikebidraget er 70 prosent av brutto lønnstrekk, og er et beløp som det ikke skal skattes av. Målet er at alle som streiket får streikebidraget utbetalt den måneden som de blir trukket i ordinær lønn, vanligvis rett over sommeren. Øker kontingenten For Fagforbundets del kostet streiken rundt 100 millioner kroner, omtrent det samme som for to år siden. For å bygge opp igjen egenkapitalen i forbundet og styrke konfliktfondet, har forbundsstyret vedtatt å øke kontingenten for yrkesaktive medlemmer med 0,1 prosent av bruttolønnen fra 1. august og ut 2013. For et medlem som tjener 300.000 kroner betyr dette en kontingentøkning på 25 kroner i måneden ut neste år. TAPER IKKE: Medlemmer som streiket i vår, taper ikke penger, heller ikke de som gikk i streiketog i Haugesund. Totalkostnad Ifølge en rundspørring som ABS Nyheter har gjort, koster streiken forbundene i offentlig sektor totalt rundt 300 millioner kroner. Foreløpige anslag tyder på at Unio må ut med ca. 120 millioner i streikebidrag, mens YS Stat anslår sine utbetalinger etter streiken til ca. 20 millioner. Verken YS Kommune eller LO Stat har ennå oversikt over hva de må ut med i streikebidrag, men ut fra antall streikende medlemmer og beregninger fra de andre forbundene, mener ABC Nyheter at utgiftene deres til streikebilag vil ligge på drøyt 60 millioner kroner. Tekst: PER FLAKSTAD ¸ˇ¸ˇGreit å svindle, bare det er stort nok Når de internasjonale storbankene driver med finanstriksing, settes hele verdensøkonomien i spill. Flere banker er mistenkt. En av dem er Barclays bank, i Storbritannia. Banken er avslørt og mistenkt for å ha drevet med to typer rentetriksing: Manipulering av renten som brukes for å sette en pris på lån mellom banker, og for kunstig å ha justert ned renten da finanskrisen slo inn i 2007. Dette er en skandale, som også skapte kunstig lave renter i Norge. Til tross for at finanskrisen i Europa og USA ryster to kontinenter, må svært få av eierne av finansinstitusjoner betale for sine spekulasjoner og ulovligheter. Med få unntak har statene villig stilt opp for å redde banker og andre finansinstitusjoner. Politikerne går med på tiltak som sikrer finansinstitu- sjonene og det toppsjiktet som utnytter samfunnets ressurser, men som ødelegger velferdssamfunnene og lar skattebetalerne ta regningen. Toppsjefen i Barclays måtte trekke seg og gi fra seg årets forventede bonus på ca. 200 millioner Statene har villig stilt opp for å redde banker og andre finansinstitusjoner, uten å stille eierne til ansvar. kroner, men får beholde lønnen på nærmere 170 millioner. Vi har nettopp vært gjennom et tøft tariffoppgjør. Fagbevegelsen er opptatt av å bidra til lønnsoppgjør som sikrer landets konkurranseevne, har en sosial profil som utjevner forskjeller og sikrer alle et anstendig arbeidsliv. Denne holdningen må omfatte dem som inne- har de høyeste posisjonene i samfunnet. Når toppsjefene handler på tvers av hensynet til fellesskapet, ikke ivaretar samfunnsrollen sin eller rett og slett bryter lover og regler, må de stilles til ansvar, slik som alle andre. Når dette ikke skjer, er det fordi noen vil at det skal være slik. Politikere i Storbritannia krever at det skal reises straffesak mot de ansvarlige i Barclays og i andre banker som kan ha drevet med triksing. Merkelig nok påstås det at det er uklart om det fins en slik hjemmel i loven. Moralen er at det er ok å svindle, bare svindelen er stor nok. Jan Davidsen, forbundsleder ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ4 > Fagbladet 8/2012 Foto: Tor Andre Johannesen fbaargang2012 fbseksjonKIR