¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇBitter kamp  Jeg har jobbet i over 35 år, og syns jeg har bidratt til fellesskapet vårt. Derfor er det bittert å måtte slåss mot systemet etter at jeg ufrivillig er kommet i dagens situasjon, sier han. Johansen jobber fremdeles 50 prosent, men da er kreftene tappet, og han har ikke noe overskudd til kona og barna. Sjansen er stor for at han kunne uførepensjonert seg helt, men da ville han fått utbetalt bare to tredeler av lønna, så det har han ikke råd til.  Hadde jeg vært frisk, ville jeg stått i en full jobb. Kona og jeg ville reist mer, og jeg ville hatt mer overskudd til hus og hytte. Nå er mulighetene for en videre karriere lagt i grus. Jeg skulle også ønske jeg orket å hjelpe barna mer. Det siste som har skjedd i saken, er at Arbeidstilsynet har åpnet en tilsynssak mot Narvik kommune. Rådmannen krever en avklaring fra kommunens forsikringsselskap. Johansen, på sin side, gir seg ikke og akter å kjøre saken i trygderetten.  Vi har gjort jobben vår Fredrik Messel, direktør i Protector, henviser til at advokaten deres er på ferie. Men svarer på generelt grunnlag:  Yrkesskader tar dessverre ofte tid å få behandlet. En av grunnene er presset på spesialistene, og følgelig at det kan ta svært lang tid før de har anledning til å foreta undersøkelse og deretter å skrive en erklæring, sier han. Kulturleder Randi Melgaard i Narvik kommune mener arbeidsgiveren har gjort det den skulle.  Vi har hatt en tett dialog med Johansen. Og sånn som saken står nå, ser vi ikke at det er arbeidsstedet som er årsaken til hans sykdom. Men da vi fikk beskjed fra legen om at Johansen ikke kunne være på arbeidsstedet, tilpasset vi oss og ga ham nye arbeidsoppgaver på et nytt sted. ¸ˇ¸ˇ¸ˇFarlig arbeidsplass Etter forespørsel fra kommunelegen i Narvik, saumfarte arbeidsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Tromsø inneklimaet ved Idrettens hus i 2009. Fire eksperter rapporterte om betydelige fuktskader, om dryppsteinsformasjoner som følge av kalkutslag og om misfarging på grunn av muggsoppvekst. I praksis anbefalte de å stenge ungdomsklubben, siden kjelleretasjen, hvor ungdomsklubben lå, var utilrådelig å bruke. Fire andre som jobbet på Apollo har også fått lungeproblemer: " Per-Inge Johansen, som er avhengig av kunstig oksygen 24 timer i døgnet for å kunne leve. Per-Inge innåndet luften i ungdomsklubben i 16 år, ved siden av å røyke. Han fikk kols mens han jobbet der, og i dag har han bare 16 prosent lungekapasitet. Han skulle gjerne gjort mer ut av saken sin, men har verken råd eller energi til det. " May Britt Berg, som må ta medisiner mot astma hver dag. For å unngå anfall, må hun holde seg unna rom med røyk eller matos, og han kan heller ikke være i nærheten av et bål. " Asle Johansen, som fikk en ekkel og vond hoste hver gang han var på jobb, spesielt i de siste årene han jobbet der. " Lars Strømberg, som endte med astma på slutten av det drøyt fire år lange arbeidsforholdet. Vaktmesteren var aldri verken alvorlig syk eller sykmeldt før han begynte å jobbe på Apollo i 2004. På slutten ble hosten stadig voldsommere. Han gikk sykmeldt i sju åtte måneder, og ble etter hvert utredet ved sykehusene i Tromsø og Harstad, som konstaterte astma. I dag er Strømberg avhengig av to daglige astmamedisiner og inhalator. 18 > Fagbladet 8/2012 ¸ˇ¸ˇNå er mulighetenen for en videre karriere lagt i grus.ª STIG W. JOHANSEN ¸ˇ¸ˇ fbaargang2012 fbseksjonKIR