¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGjesteskribent ¸ˇDet er den lille bonden som er taperen i verden,ª skrev Rolf Jacobsen for tre tiår siden. Denne våren sa den lille bonden ifra. Da bønda kom til by n ¸ˇ¸ˇIngeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Nok er nok, mente bondelederne og brøt forhandlingene med de rødgrønne i årets landbruksoppgjør. De tok med seg koner (eller ektemenn), mødre og unger  med og uten odel  inn til Oslo og sa ifra: Det er så enkelt som at det må lønne seg å produsere mat. Velkommen til bordsª kalte regjeringen stortingsmeldingen om landbruk som ble lagt fram like før jul, og som ble vedtatt i Stortinget i vår. Bøndene mente det var for lite på tallerkenen da regjeringen inviterte til forhandlingsbordet. Ambisjoner om økt norsk matproduksjon, og vyene om at jo flere vi blir, jo mer mat skal vi dyrke fram selv, syntes umulig å oppnå. Løftet om at inntektsmulighetene i landbruket skulle vokse, var ikke til å kjenne igjen da det ble snakk om kroner og øre. Jeg ønsker meg en bondegård med traktor og med plog,ª sang vi på barneskolen. Jeg kommer fra Stange i Hedmark. Jeg har plukket stein og poteter for 50 kroner i timen på gårdene i nærheten, og husker følelsen av å gå der i åkeren og tenke på alt jeg kunne kjøpe hvis jeg plukket en time til, og kanskje enda en...? Jeg har forbanna lukta av gjødsel om våren. Jeg har gått på en skole der vi i en alder av åtte år hadde landbrukspraksis  og fikk dyrke vårt eget korn som vi lagde mel og deretter flatbrød av, og som vi stolt kunne servere foreldrene våre med selvristet smør og egenprodusert ost. Som femten sekstenåringer ble vi alle sendt til gårdsbruk rundt omkring i landet for å være med på drifta  og vi fikk oppleve kalving, tramping av høy i siloen og råmelkpannekaker til middag. Jeg har fått med meg respekten for bonden hjemmefra. Jeg håper jeg ville vært opptatt av maten vår og hvor den kommer fra selv om jeg ikke hadde hatt en skolevei der vi kunne gå på ski over jordene vinterstid (det var den gangen det var virkelig mye snø om vinteren). For spørsmålet om hvor maten vi spiser kommer fra, hvordan den blir laget og hvordan den skal lages i framtida, er et av de viktigste spørsmålene i vår tid. sultne til sengs først, men å sikre mat nok og at den spres dit den trengs, er et felles ansvar heller ikke vi kan fraskrive oss. Allerede i dag er tallene svimlende: En milliard mennesker sulter; hver dag dør 20.000 30.000 mennesker av sult og sultrelaterte sykdommer, og av disse er 14.000 barn under fem år. Det er trist lesning, og det er et skremmende dårlig utgangspunkt for framtida. Før jul passerte vi sju milliarder mennesker på jorda. Ved midten av dette århundret ligger vi an til å være ni milliarder, og anslagene tilsier at vi må øke matproduksjonen i verden med 70 prosent for å sikre mat til alle. Det skal skje i ei tid der naturressurser er under press  enten de er over eller under vann  og der Diskusjonen om matproduksjon i Norge begrenser seg i stor grad til debatter om lavkarbo og hva vi bør putte på grillen. Det blir matkrise når det ikke er nok smør til småkakene i førjulstida. Men matproblemene våre kan bli større enn som så etter hvert. Selvfølgelig  som så ofte ellers  er det neppe vi i Norge som må gå klimakrisa mange steder gjør det umulig å dyrke den samme maten som tidligere. Det betyr at vi må gjøre ting annerledes. Fisker vi havet tomt nå, hvor skal vi da i framtida hente maten? Bygger vi ned matjorda vår med kjøpesentre og bilveier, hvor skal framtidas mat komme fra? Slipper vi oljeindustrien til i fødestua for 52 > Fagbladet 8/2012 Mens besteforeldrene våre brukte 40 prosent av sin inntekt på mat, bruker vi i snitt 11 12 prosent.ª fbaargang2012 fbseksjonKIR