¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme (permisjon) sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Asyl-politikk Det var ikke bare pasientene som levde innesperret på de gamle asyl- og sinnssykehusene. Også pleierne og andre ansatte med de tyngste jobbene, var berøvet nesten enhver form for personlig frihet. B stå alene mot en ofte reaksjonær ledelse ved sykehusene, samtidig som Sykepleierforbundet holdt avstand til fagorganisasjonen. Gustav Nymark gikk derfor inn for medlemskap i LO. Etter vellykkede forhandlinger vedtok forbundet sammenslutning med NKF, i tråd med LOs prinsipp om industriforbund. I det nye forbundet kom det fart i arbeidet med å avskaffe de mest føydale arbeidsforholdene, og gjen- ¸ˇortsett fra brannfolkene var ingen kommune- ¸ˇ¸ˇ¸ˇansatte pålagt mer håpløst undertrykkende arbeidstids- ¸ˇ¸ˇordninger enn sykehusenes proletariat. Den såkalt underordnede betjeningª, pleierne og pleierskene ved sinnssykehusene, måtte bo på institusjonene der kost og losji var en del av lønna. Og som kollegene på vanlige sykehus, var de underlagt et hierarkisk system med allmektige leger og overleger på toppen. Ved forrige sekelskifte var mange asyl mer som arbeidsanstalter å regne, der personalet ofte var menn som skulle holde styr på pasientene rent fysisk. Ved ansettelsen ble det lagt vekt på legemlige krefterª, og etter ett års opplæring ble de gjerne kalt voktereª. Ledelsen på asylet kunne holde de ansatte i arbeid i ubegrenset tid, uten noen form for overtidsbetaling. I mellomkrigstida var det vanlig med 75 80timersuke, foruten passiv tjeneste med forbud mot å forlate sykehusets område uten spesiell tillatelse. Personlig frihet eller fritid var fremmedord; for eksempel mistet kvinner som ville gifte seg jobben. I 1918 ble Sinnssykepleiepersonalets Landsforbund (senere Sykehuspersonalets Forbund) stiftet. Der var den svenske innvandreren Gustav Nymark en ledende skikkelse fram til FOREGANGSMANN: Den svenske syndikalisten Gustav Nymark fikk endret norsk asylpolitikkª, og ble nestleder i Kommuneforbundet. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇE K T R E M ¸ˇ¸ˇ¸ˇØ J ¸ˇ241 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS sammenslutningen med Norsk Kommuneforbund i 1931. Nymark kom fra Varmland, hvor han ble organisert i Svenska Sinnesjukvårdpersonalens Forbund. Etter første verdenskrig kom han til Norge, og arbeidet som sykepleier ved Neevengården i Bergen, på Ullevål i Oslo og endelig på Gaustad sykehus. Nymark ble snart fagforeningsleder, og fra 1924 også formann i forbundet. Det skulle bli vanskelig for en liten organisasjon å nom nye tariffavtaler utover 1930-årene kunne ledelsen slå fast at 48 timers arbeidsuke var oppnådd også på sykehusene. Æren for dette tilfalt ikke minst Gustav Nymark, som i 1938 ble valgt til sekretær i NKF. I 1955 rykket han opp til nestformann i forbundet, et verv han innehadde til han gikk av med pensjon. Han startet som ivrig syndikalist i sitt hjemland, og endte som solid sosialdemokrat i Norge. 393 Trykksak L I M Fagbladet 8/2012 > 57 Arkivfoto fbaargang2012 fbseksjonKIR