¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇFagforbundet organiserer mange fagarbeidere og mange som vil bli det. Derfor er det viktig for forbundet å bidra til fagopplæring av god kvalitet og nok læreplasser. Det arbeides også med å utvikle fagskoletilbud innenfor aktuelle områder. Yrkesveien blir til mens vi går ¸ˇ¸ˇKristine Hansen Rådgiver i Sektorpolitisk enhet i Fagforbundet. Vil du se kommende fagarbeidere i aksjon i yrkene sine, anbefaler vi deg å ta en tur til yrkes-NM i månedsskiftet oktober/november på Lillestrøm. Yrkes-NM byr på god oppvisning av flotte fag og stolte fagarbeidere. I denne artikkelen tar vi imidlertid først og fremst opp de utfordringene vi møter i arbeidet med å få opprettet nye lærefag. Historisk sett er det vanlig å hevde at lærlingordningen har sin opprinnelse i middelalderen. Men lærlingloven kom ikke før i 1950, og da ble fag også utenfor håndverksfagene inkludert, særlig industrifagene. Så sent som i 1980 ble lov om fagopplæring vedtatt. Dagens hovedmodell for yrkesopplæringen, med to år i skole og to år i lære, kom med Reform  94. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i mer enn 120 yrker. Mange av medlemmene er fagarbeidere. Arbeidstakere med yrkeskompetanse er ønsket som personale i framtidas velferdstjenester. I Norge er det over 180 mulige veier fram til en yrkeskompetanse. Fullført og bestått fagopplæring dokumenteres med et fageller svennebrev. Fagopplæring gjennomføres normalt etter hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift/virksomhet. Det vurderes nå om flere modeller kan være gode alternativer. Fag- og yrkesopplæringen skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse i ei tid i stadig endring. For den enkelte kan det å få et fagbrev være et endelig bevis på kompetanse ervervet gjennom flere tiårs arbeidserfaring. For unge fagarbeidere betyr det stolt å stå ved starten av yrkeslivet. For arbeidstakere midt i yrkeslivet kan det være det som skaper motivasjonen til å ta mer utdanning og opplæring. Av og til vokser det fram behov for å formalisere og utvikle yrkesområder eller håndverk til nye lærefag. Det skjer på mange områder, og det tar tid. Men hvordan foregår dette? Fag- og yrkesopplæringen bygger faglige råd. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring. Det kan være ulike veier fram til et nytt lærefag. Noen begynner å snakke sammen, tolker og henter inn signaler og opplysninger fra arbeidslivet og fra statistisk materiale om utvikling og trender nasjonalt og internasjonalt. Tariffpartene samler inn informasjon som grunnlag for forslag om et nytt fag innenfor et bestemt område. Det blir utarbeidet en felles søknad som et resultat av samarbeidet. Søknaden må konkretisere framtidsmulighetene for faget og beskrive aktuelle arbeidsområder for dem som læres opp. Et ¸ˇI Norge er det over 180 mulige veier fram til en yrkeskompetanse.ª på trepartssamarbeid, lokalt og sentralt. Det er etablert et tett samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgivere og myndigheter. I dette samarbeidet drøftes og gis det råd om for eksempel kvalitet på opplæringen, dimensjonering av tilbudet i videregående skole, forskning, godkjenning av lærebedrifter og behovet for læreplasser. Nasjonalt er Fagforbundet representert i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og i flere nytt fag skal heller ikke overlappe andre eksisterende lærefag i særlig grad. Søknaden rettes til Utdanningsdirektoratet, som så tar den opp i faglige råd. Hvis den anbefales der, blir den tatt opp i SRY. Forslaget sendes på høring før Utdanningsdirektoratet lager sin konklusjon. Kunnskapsdepartementet avgjør til slutt om det skal bli et nytt fag. Det er rutiner for behandling av søknader om å opprette nye 36 > Fagbladet 8/2012 fbaargang2012 fbseksjonKON