¸ˇ¸ˇTAR SEG TID: Syney Paulits, Mona S. Karshe, Novabelle L. Medrand, Eline Salen, Gerd Rustad og Aziz Charils møtes til etisk refleksjon sammen med Anne-Sofie Theimann. ¸ˇEtikkarbeid i Bærum Bærum kommune har drevet systematisk etikkarbeid i mange år. Gerhard Heilmann har vært med å utvikle et grunnkurs i etikk og et kurs for veiledere i grupper for etisk refleksjon. Han underviser også selv på kursene.  Skolering og øvelse kan gi kompetanse til å velge i vanskelige situasjoner, sier spesialrådgiveren i HR-utviklingsenheten i Bærum kommune. Selv om han vet at helsepersonell ofte står i situasjoner hvor ingen løsning er helt tilfredsstillende.  Men det hjelper å reflektere i stedet for bare å følge rutiner, mener han. Dessuten er det ifølge Heilmann så mye mer spennende å reflektere over det vi gjør enn å gå på autopilot. Om lag 1500 ansatte i kommunen har tatt grunnkurset i etikk, og over 100 har tatt veiledningskurset. Du finner et lengre intervju med Gerhard Heilmann og hans kollega Edel Johanne Austli Børslett i Fagbladets temahefte om miljøarbeid som kom ut i mai i år. ¸ˇMetode for etisk refleksjon Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet et verktøy som ansatte i Bærum kommune bruker i sine refleksjonsgrupper. Et skjema med fem spalter fylles ut av hver deltaker. Første spalte er viet fakta om problemet, i neste spalte skriver man opp hvem som er involvert. De to neste spaltene fylles ut med henholdsvis verdier og formelle regler som påvirker mulige løsninger. Til slutt fyller deltakerne ut en spalte med mulige tiltak. Gruppa bestemmer også hvem som skal ha ansvar for gjennomføring av tiltak. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇkulturell bakgrunn. Det gir mange innfallsvinkler til en problemstilling. Dessuten får vi anledning til å gi en innføring i vår kultur til dem som ikke har vært her så lenge, sier Anne-Sofie Theimann. Hun mener det er viktig at de ansatte har en felles forståelse av hva som er problematisk, og hva som er akseptable handlemåter.  Etter at vi startet refleksjonsgruppene, opplever jeg en mye høyere grad av bevissthet omkring tvang, sier hun. God tross alt På Solbakken har de ansatte lang erfaring med å ta opp utfordringer i refleksjonsgruppa, og de har funnet løsninger på mange problemer. Bruk av tvang er et stort tema. Det samme er forholdet til pårørende.  Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet et godt verktøy for å definere problemet, samle innspill fra flere og komme fram til handlingsalternativer, mener Theimann. Gruppa bruker vanligvis under en time på å komme til enighet om hvordan de skal løse et problem.  Vi samler alle temaene i en egen perm. Dessuten skriver vi det inn i pleieplanen til hver enkelt pasient, slik at alle følger opp. Like viktig som nytten av etisk refleksjon, er kanskje økt kompetanse og selvtillit.  Vi har vel alle vært i situasjoner hvor vi har opplevd ikke helt å få det til. Da er det godt å få bekreftelse på at du har gjort det bra i en situasjon som faktisk var helt håpløs, sier AnneSofie Theimann. LEDERS ANSVAR:  En god leder setter av tid og rom for etisk refleksjon. Gerhard Heilmann ¸ˇFagbladet 9/2012 > 31 fbaargang2012 fbseksjonHEL