¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTIDKREVENDE: Ingrid Kopland er en av 17 ansatte på kjøkkenet. Her lages mat som tilpasses hver enkelt pasients behov. ¸ˇ¸ˇSlik fungerer både behandlere og medpasienter som ytre ressurser. Pleiere og terapeuter hjelper også pasienten til å dra nytte av indre og ytre ressurser etter at de er kommet hjem. Før behandlingsopp- holdet er ferdig, kartlegger de om pasientens mulighet til videre be- handlings- og treningstilbud. De prøver å stimulere treningslyst og å kartlegge aktivitetstilbud og frivillige organisasjoner i pasientens nær- miljø. Lærer av hverandre Ikke bare pasienter, men også de ansatte opplever den tverrfaglige arbeidsmetoden som nyttig. Else Paulsen har siden 1993 arbeidet som hjelpepleier ved rehabiliterings- senteret. Hun arbeidet tidligere i slagteamet, men er nå med i teamet som tar seg av pasienter med komplekse og sammensatte lidelser.  Jeg har fått med meg mye ved å se på hvordan de andre arbeider, sier hun. Ingen pasienter er like eller trenger akkurat samme behandling, men variasjonene på enhet for komplekse og sammensatte lidelser er kanskje ekstra store.  Her kan pasienter ha hofteslitasje og depresjon, eller de kan ha diabetes og en hjertelidelse, forteller hun. I tillegg til at syke- og hjelpepleiere og terapeuter møtes i tverrfaglige møter for å komme fram til best mulig behandling for hver enkelt pasient, får de jevnlig tilbud om internundervisning. Tema kan ¸ˇKommunen må følge opp Hvis pasienten kommer fra sykehus til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, koster det ingen ting for hjemkommunen. Pasientens hjemkommune betaler heller ikke for behandlingen dersom fastlegen søker om rehabilitering gjennom den sentrale enhet for rehabilitering ved det regionale helseforetaket. Kommunens kostnader er derfor hovedsakelig knyttet til oppfølging etter behandling ved et rehabiliteringssenter. I de fleste tilfeller kreves at kommunen stiller opp  gjerne med hjemmesykepleie, fysioterapi eller hjelpemidler.  For at oppholdet på Vikersund Kurbad skal ha langtidseffekt, er mange av pasientene avhengig av oppfølging fra kommunen, sier Lisbeth Vesetrud.  Vi ønsker at tiltak skal være på plass når pasienten kommer hjem, men ikke alle kommuner klarer det. være Huntingtons sykdom, revmatisme, diabetes, hjertesykdommer eller kombinasjoner av ulike lidelser. Mange dietter For noen pasienter er hensikten med oppholdet å forebygge funksjonsfall, for eksempel pasienter med alvorlig grad av progredierende sykdommer som blant annet revmatologiske sykdommer, MS og Huntington. Andre har som mål å kunne flytte tilbake til hjemmet, mens personer i yrkesaktiv alder kan ha som mål å komme tilbake til arbeidslivet. Kjøkkensjef Monica Haslene understreker at kosthold er en viktig del av rehabiliteringstilbudet. De underviser også grupper av pasienter i ernæring og riktig kosthold. Fem kokker og 12 assistenter sørger for at pasientene får velsmakende måltider tilpasset deres behov.  For at vi skal gjøre en god jobb for pasientene, må vi ha et godt samarbeid med legene og med kontaktpersonene til hver enkelt pasient, sier Haslene. ¸ˇTVERRFAGLIG: Hjelpepleier Else Paulsen liker samarbeidet med andre yrkesgrupper. 36 > Fagbladet 9/2012 fbaargang2012 fbseksjonHEL