¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇHelsemyndighetene, med flere helseministre i spissen, påstår at Norges ressursbruk på helsetjenester er verdens nest høyeste. Dette er feil og misbruk av statistikk. Norge bruker for lite på helsetjenester ¸ˇ¸ˇBjarne Jensen Professor i økonomi ved Høgskolen i Hedmark. Når vi sammenlikner rene helsetjenester, og holder sykehjem og hjemmesykepleie utenom, er Norge på gjennomsnittet for europeiske land og lavere enn andre land med vårt inntektsnivå. Veksten i ressursbruken til helsetjenester er også langt lavere enn veksten i vårt private forbruk. Per innbygger hadde vi i 2011 lavere utgifter i faste priser enn i 2003. Problemet er derfor ikke at vi bruker for mye ressurser på helsetjenester. Problemet er at vi i forhold til vårt inntektsnivå bruker mindre enn det vi etterspør og har behov for. Dette er hovedårsaken til at vi kriger om nedleggelse av lokalsykehus og om hvordan våre helsetjenester skal utbygges og utvikles. Tallene som beskriver våre høye helseutgifter, kommer fra OECD. Det er to store feilkilder i disse tallene: For det første registrerer Norge utgifter til langtidspleie (sykehjem, hjemmesykepleie m.v.) som helseutgifter, mens mange andre land, deriblant våre naboland Sverige og Finland, registrerer dem som sosiale utgifter. For å gjøre helseutgifter sammenliknbare, må vi altså se på helseutgifter eksklusive langtidspleie. Den andre feilkilden er knyttet til måten helseutgiftene i norske kroner omregnes til en felles valuta på, hvor det er korrigert for for- skjeller i landenes pris- og lønnsnivå. Dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter. Eurostatt (EUs statistikkbyrå) lager slike kjøpekraftspariteter blant annet for bruttonasjonalprodukt (BNP), offentlig konsum og helsetjenester. Når OECD bruker kjøpekraftspariteten for BNP for å regne ut størrelsen på våre helseutgifter, blir det feil. Virkningen av dette er at for land med lavt lønnsnivå blir ressursbruken i beregningene for lav (eksempler er østeuropeiske land), mens i land med høyt lønnsnivå blir ressursbruken overvurdert. Siden Norge er blant de landene med aller høyest inntektsnivå, fører det til en Av de nordiske landene bruker Sverige litt mer enn Norge, mens vi bruker litt mer enn Danmark og Finland. Med andre ord ligger vi omtrent på gjennomsnittet for europeiske land og ikke dobbelt så høyt, slik for eksempel statssekretær Robin Kåss i Helsedepartementet påstår. Etter 2003 har økningen i de norske helseutgiftene (eksklusive langtidspleie) vært langt lavere enn for eksempel veksten i det private konsumet. De rene helseutgiftene per innbygger var i 2003 på 27.393 kroner i faste priser (2005-priser). I 2011 er nivået lavere  27.078 ¸ˇEr det noen som helst fornuft i å møte denne utfordringen med å bygge ned lokalsykehusene?ª kraftig overvurdering av ressursbruken i Norge. Dersom vi tar utgangspunkt i OECDs tall for 2009, og korrigerer for de nevnte feilkildene, viser tallene for europeiske land følgende: En del mellomeuropeiske land, som Sveits, Nederland, Tyskland og Frankrike, har høyest ressursbruk per innbygger. Norge, sammen med de andre nordiske landene, er i et mellomsjikt. kroner i henhold til Statistisk sentralbyrås statistikk for helseutgifter. Noen vil tolke dette som en riktig utvikling, og at helsereformen i 2002 har gitt de resultatene vi ønsket. Jeg tror imidlertid ikke det kan være tvil om at disse tallene viser at vi har nedprioritert helsesektoren. Den demografiske utviklingen med flere eldre, den medisinsk-teknologiske utviklingen med bedre og flere behandlings- 40 > Fagbladet 9/2012 fbaargang2012 fbseksjonHEL