¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRasering av fagbevegelsen MED RYGGEN MOT VEGGEN Til tross for de største arbeiderprotestene på over 60 år, blir fagfor- eninger i Wisconsin fratatt forhandlingsretten. I USA gjøres offentlig ansatte til syndebukker for kapitalismens krise. Tekst og foto: MAGNUS E. MARSDAL Tenk deg at Stortinget plutselig forbyr kollektive forhandlinger om pensjon, arbeidstid og arbeidsvilkår for alle i offentlig sektor. At fagforeningene kastes ut av alt som har med tvister og oppsigelser å gjøre. At 200.000 mennesker protesterer i gatene, men blir overkjørt. Det har allerede skjedd. Ikke i Norge, men i den amerikanske delstaten Wisconsin, som har 5,5 millioner innbyggere. Angrep på offentlig ansatte Det var delstatsguvernøren Scott Walker fra høyrepartiet Republikanerne som lanserte angrepet på de offentlig ansatte tidlig i 2011. Med et pennestrøk ville han fjerne over 50 år gamle forhandlingsrettigheter. Begrunnelsen var den samme som brukes for lønnskutt og masseoppsigelser i Hellas og andre europeiske land: Økonomisk krise og budsjettproblemer.  Men det var bare et påskudd. Selv om fagforeningene ville gi økonomiske innrømmelser, nektet Walker å forhandle. Han var hele tida ute etter våre grunnleggende rettigheter, sier Eric Liljequist, mangeårig tillitsvalgt for lærerne i Wisconsins hovedstad Madison. krav til saklig begrunnelse. Ledelsen kan si: Rydd pulten din og kom deg ut i løpet av ti minutter.ª Det skjedde med en venn av meg, forteller lærerveteranen. Fagbevegelsen pekes ut som fiende Selv om pleiere, lærere og renholdere er ganske uten skyld i den kapitalistiske finanskrisa, veltes regningen i mange land over fra private storbanker til offentlige budsjetter. Det konservative magasinet The Economist, som leses av direktører, investorer og politikere over hele Vesten, blåste i februar 2011 til kamp for sin mørkeblå kriseløsning: Krig mot fagforeningene i offentlig sektor.ª Ifølge The Economist er offentlig ansattes fagforeninger skattespisereª, mens de ansatte oppfattes som en overprivilegert eliteª i en offentlig sektor hvor inkompetansen er epidemiskª. ¸ˇNYE TIDER:  Nå kan de si opp hvem de vil når de vil, uten krav til saklig begrunnelse, forteller lærerveteran Eric Liljequist fra Madison.  Jeg tror dette angrepet kommer fordi høyresida lukter blod. De ser at de kan knuse fagbevegelsen helt ned til nesten ingenting, sier tillitsvalgt for bygningsarbeiderne i Madison, Peter Stern. Fagbevegelsen i USA står med ryggen mot veggen. Reallønningene for arbeidsfolk flest har stått stille i 40 år. Mens nær 40 prosent av landets ansatte var fagorganiserte midt på Det svenskklingende navnet er typisk for en delstat der svært mange har norsk og svensk utvandrerbakgrunn. Liljequist forteller at høyresidas vedtak forbyr kollektive forhandlinger om arbeidstider, arbeidsvilkår, pensjon, helseforsikring, oppsigelser og andre tvister. I tillegg ryker oppsigelsesvernet.  Nåkandebaresiopphvemdevilnårdevil,uten 1950-tallet, er andelen nå nede i rundt 11 prosent. I privat sektor er 93 prosent uorganisert. Det er bare i offentlig sektor at fagbevegelsen holder noenlunde stand. Derfor settes støtet inn der.  Men nå kan de ha vekket den sovende bjørnen, sier Peter Stern. For motstanden ble sterkere enn guvernøren hadde regnet med. 54 > Fagbladet 9/2012 ¸ˇ fbaargang2012 fbseksjonHEL