¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTema: Velferdsteknologi ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇHØYTEKNOLOGISK INSTITUSJON: Andreas setter selv sammen ukemenyen og melder seg på aktiviteter på den nybygde boligen i Odense.  Dette har vi tro på. Vi har økt antallet pilotbrukere som prøver ut tekniske hjelpemidler fra to til fem siden starten i november 2011, sier helse- og omsorgssjef Svein Holen. Han benekter at dette gjøres for å spare penger.  Folk vil bo hjemme lengst mulig. Det er også et nasjonalt mål. Teknologien sørger for et bedre og tryggere liv. Samtidig vet alle helsearbeidere at hvis vi kan legge til rette for mestring, så sparer det offentlige penger på sikt. Det er et enkelt regnestykke. Ifølge Abelia koster installering av datatekniske løsninger 80.000 kroner, en sykehjemsplass koster 800.000 kroner årlig. Loven stenger for bruk På frivillighetssentralen i Vågå sentrum er det installert et utstillingsrom. Der er mange innbyggere innom for å se og prøve utstyret. Ikke minst pårørende. Så lenge lovverket stenger for at det offentlige kan benytte teknologien, er ressurssterke pårørende viktige medspillere.  Teknologien er der, den må bare tilpasses og tilrettelegges. Men lover og regler er et hinder. Det haster å få orden og komme i gang, mener helsesjefen. Regjeringen har nylig varslet en lovendring i forhold til elektronisk sporing, som GPS. Det åpnes for å bruke GPS på demente, også i offentlig regi. Det er bare en bit av et stort juridisk lovverk som må på plass. Etisk minefelt Teknologien fins, men i forhold til lover og derved utnyttelse av velferdsteknologi, henger Norge langt etter Danmark. Det utredes og diskuteres for å sikre både personvern og menneskeverdet. En som tross positiv innstilling til velferdsteknologi, forsvarer at myndighetene skynder seg langsomt, er Kjellfrid T. Blakstad, leder for Seksjon helse og sosial i Fag- 10 > Fagbladet 9/2012 ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ fbaargang2012 fbseksjonKIR