¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇVold, trusler og trakassering i arbeidslivet er et økende problem. I Arbeidstilsynets beskrivelse av de mest utsatte bransjene (2009) blir offentlig administrasjon, helse og sosial, undervisning, hotell og restaurant og transport trukket fram. God konflikthåndtering krever praktisk trening ¸ˇ¸ˇOle Andre Bråten Forfatter av Håndbok i konflikthåndtering: forebygging av trakassering, trusler og voldª, med praktisk erfaring fra konflikthåndtering  nasjonalt og internasjonalt. Revideringen av arbeidsmiljøloven i 2006 la økt vekt på disse problemstillingene. Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.ª å møte konfliktsituasjoner kan være krevende, men god konflikthåndtering kan læres. Enkelte konfliktsituasjoner utvikles gradvis, der vi opplever å ha god tid til å redusere konfliktnivået. Andre situasjoner kommer ut av det blå, der vi plutselig møter aggressiv og voldelig adferd. Det er viktig at konfliktene identifiseres så tidlig som mulig. God risikovurdering er derfor grunnlaget for konflikthåndtering i den profesjonelle hverdagen, og gir oss en mulighet til å ligge i forkant av krevende situasjoner som kan utsette oss for aggresjon og vold. Risikovurdering handler om samspillet mellom personen vi forholder oss til, generelle risikofaktorer i situasjonen og hva vi selv aktivt gjør for å redusere risiko. Når vi fokuserer på dette samspillet, trygger vi situasjonen for alle involverte. Generelle risikofaktorer er knyttet til alkohol, narkotika, enkelte psykiske lidelser og høyt stressnivå. God kunnskap om faktorene gjør at vi lettere kan vurdere verbale og nonverbale tegn på slike symptomer. Generelle risikofaktorer bør vurderes i det første møtet med personen. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på trakasserende språk, trusler om vold, aggressivt kroppsspråk, eventuelle tilgjengelige våpen, og om flere enn en person er involvert. Alle disse faktorene er tegn på at konflikten er i ferd med å eskalere og at risikoen gradvis øker. Samtidig som risikoen øker, vil naturlig nok også stressnivået øke. skulle bli angrepet og/eller at du har en fluktvei i tilfelle personen blir voldelig. Det sentrale er at du på forhånd har tenkt igjennom hva du rent faktisk bør gjøre når du opplever at konfliktnivået øker. En slik tankeprosess skaper en positiv mental beredskap som vil kunne fungere som en buffer mot naturlig stresspåvirkning etter hvert som konfliktnivået øker. Da vil du raskere kunne utføre en forebyggende handling, som for eksempel tidlig å varsle andre kollegaer om at du opplever at situasjonen du står i kan utvikle seg negativt. Har du tenkt gjennom ¸ˇInnenfor sektorene kultur og oppvekst er det grunn til å fokusere på en god beredskap i forhold til vold, trusler og trakassering.ª Er du godt mentalt forberedt, vil du kunne oppleve en langt større grad av kontroll. Aktuelle tiltak som reduserer risikoen du opplever, kan være at du samarbeider med andre og kan få bistand ved behov, at kollegaene dine vet hvor du er, at du har mulighet til å slå alarm hvis du dette på forhånd, vil dette og andre tiltak bli naturlige handlingsmønstre når du identifiserer ulike risikofaktorer. Innenfor sektorene kultur og oppvekst er det grunn til å fokusere på en god beredskap i forhold til vold, trusler og trakassering. Det ser dessverre ut til at arbeidstakerne 36 > Fagbladet 9/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR