¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇKjøp og salg av rusmisbrukere Mens ventetida for langtidsbehandling øker og 3000 personer står i kø for behandling, kan 28 behandlingsplasser for sterkt rusavhengige bli lagt ned etter at behandlingssenteret Phoenix Haga tapte anbudsrunden i Helse Sør-Øst. På tross av at mange rusmisbrukere trenger tid på behandling, legger Helse Sør-Øst nå ned langtidsplasser til fordel for kortidsbehandling, sier Marianne Lislerud, administrativ leder på Phoenix Haga. Helse Sør-Øst forsvarer avgjørelsen med at andre institusjoner etter en samlet vurdering ble vurdert som noe bedre enn Phoenix Haga. Gode resultater Phoenix Haga ble opprettet i 1990 og kan vise til gode resultater.  Av dem som gjennomfører behandlingen, er sju av ti fortsatt rusfrie fem år etter avsluttet behandling, sier Lislerud. Stiftelsen Phoenix gikk til sak mot Helse Sør-Øst for å få underkjent anbudet, men fikk ikke medhold. Forsøket på å få prøvd saken i lagmannsretten ble hindret av at Helse Sør-Øst undertegnet kontraktene med de andre tilbyderne allerede morgenen etter at dommen falt. Satser politisk  Selv om vi ikke får gjort noe mer med dette juridisk, ønsker vi å kjøre saken politisk, fortsetter Lislerud. Phoenix Haga skal blant annet møte Arbeiderpartiets representanter på østfoldbenken på Stortinget 14. september.  Vi håper på en ekstrabevilgning over statsbudsjettet som kan sikre fortsatt drift, sier Lislerud. Fagforbundet Eidsberg har engasjert seg i saken, og hovedtillits- valgt og leder Anne-Jorunn Nilsen, kaller nedleggelsen av 28 langtidsplasser ansvarsløst.  Det Helse Sør-Øst gjør, er helt uforsvarlig og i strid med tidligere politiske vedtak i Stortinget og regjeringen, sier Nilsen. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN ¸ˇ¸ˇTRUET: Behandlingssenteret Phoenix Haga trues med nedleggelse. I over 20 år har institusjonen hjulpet unge rusmiddelavhengige å ta tilbake egne liv og reetablere seg i samfunnet. ¸ˇ¸ˇ Deltid skremmer unge begynte på yrkesfaget høsten 2007, gikk ut i lære. Tendensen bekreftes av undersøkelsen til Nifu, der kun en firedel av dem som går i lære svarer at de faktisk vil bli helsefagarbeidere. De fleste ønsker å gå videre for å utdanne seg til sykepleiere. Fortsetter trenden, vil bare ti prosent av rekrutteringsbehovet bli dekket i årene som kommer. Ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser vil Norge i 2035 mangle mellom 45.000 og 57.000 helsefagarbeidere. ANB/FriFagbevegelse Mye deltidsarbeid i omsorgssektoren kan skremme vekk de unge, tror forsker. Samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft i helsevesenet, er det bare mellom 300 og 400 av tusenvis av elever i helsefagene som velger å begynne å arbeide som helsefagarbeidere når utdannelsen er fullført, skriver Klassekampen. Dette kommer fram i en ny rapport fra forskningsinstituttet Nifu.  Elevene vet at dersom de blir helsefagarbeidere, blir de låst til deler av sektoren, først og fremst eldreomsorgen, og at det blir mye deltidsarbeid, sier Håkon Høst, en av forskerne bak rapporten. Han mener at fagbrevet som helsefagarbeider har for lav status i helsesektoren. Helse- og oppvekstfag er det mest populære yrkesfaget på videregående skole med rundt 8000 nye elever denne høsten. Men bare en tredel av dem som Fagbladet 9/2012 > 5 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2012 fbseksjonKON