¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇSamhandlingsreformen er kanskje vår største, pågående samfunnsreform. Den omfatter og berører oss alle, ikke bare som nåværende/kommende brukere, pasienter eller pårørende, men også som innbyggere og samfunnsmedlemmer. Lederutfordringer ved samhandling ¸ˇ¸ˇOdd Mandal Kompetanserådgiver i Fagakademiet. Denne artikkelen har et hovedfokus på de kommunale lederutfordringene knyttet til samhandlingsreformen, og forholder seg til reformens mål og innhold. Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) ble behandlet av Stortinget i juni 2011. Planen er et redskap for politisk og faglig styring for perioden, og beskriver samhandlingsreformens mål og virkemidler. Reformen skal gjennomføres over en lang periode. Den har hovedvirkning fra 1.1.2012, men sluttføres ikke før 31.12.2015. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen formulerte i 2011 følgende mål for samhandlingsreformen: Pasienter og brukere skal få bedre tjenester der de bor. Sykdom skal forebygges.ª Ellers er målene fokusert på bedre folkehelse, flere oppgaver og mer ansvar til kommunene, pasientforløp og bedre samhandling Vi er nå i gang med storstilte endringer som får vidtrekkende konsekvenser. Kommunene får flere oppgaver og mer ansvar, spesialisthelsetjenesten får et annerledes innhold, og sykehusstrukturen er i endring. Det legges opp til fortsatt utgiftsvekst, men den skal bli større i kommunene enn i sykehussektoren. Myndighetene satser stort på at bedre folkehelse skal føre til mindre vekst i etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Den enkelte kommunen får en nøkkelrolle i folkehelsearbeidet. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats og diagnostikk, habilitering/rehabilitering, behandling og oppfølging. Kommunene får også mer ansvar ved inn- og utskriving av pasienter, og for de store diagnosegruppene. Dette innebærer at kommunene i stort monn må inngå et samarbeid seg imellom for å kunne gjennomføre reformen, blant annet gjennom nivå, og ikke minst mellom nivåene. For å lykkes, er kanskje den aller største utfordringen  ved siden av økonomien  å skape langt større oppslutning og engasjement i befolkningen rundt reformens mål og innhold. Men det fordrer mye informasjon og kommunikasjon, og at innbyggerne får en reell mulighet for deltakelse og medvirkning. Alle bor i en kommune, og her skal de nye oppgavene og tjenestene (med nasjonale føringer) operasjonaliseres sammen med de allerede eksisterende. Kommuneledelsen må forholde seg til innbyggernes krav og forventninger ¸ˇUten oppegående, reflekterende og myndiggjorte kompetente medarbeidere, vil vi ikke nå reformens mål.ª etablering av lokalmedisinske sentre (LMS) og andre tilbud der en eller flere kommuner samarbeider (også med spesialisthelsetjenesten) om tjenester. Det er formidable styrings- og ledelsesutfordringer knyttet til gjennomføringen av reformen, på nasjonalt, regionalt og kommunalt innenfor en ramme der politikk og administrasjon skal balanseres, også i forhold til økonomi og andre oppgaver. Det blir en kjempeutfordring for kommunene å skaffe nok kompetent fagpersonell (samt beholde kvalifisert personell) i årene framover. Statistisk sentralbyrå 36 > Fagbladet 9/2012 fbaargang2012 fbseksjonKON