¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇMed ofte uttalte oppfatninger lagt til side  hvordan er den faktiske helsetilstanden i frisørbransjen? Dette vil vi se nærmere på gjennom indikatorer som legemeldt sykefravær, sykenærvær, langtidssykmeldte og oppbrukte sykepengerettigheter. Helsetilstanden i frisørbransjen ¸ˇ¸ˇJarle Kristoffersen Rådgiver i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk Vi tar utgangspunkt i Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2011  status og utviklingstrekkª, som ble lansert av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (Noa) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) i november i fjor. Faktaboka kombinerer en rekke ulike datakilder, og gir et solid datagrunnlag for å si noe om helsetilstanden for ulike yrkesgrupper. Ser vi på alle yrkesgrupper samlet, oppdager vi at kvinner har et langt høyere legemeldt sykefravær (>16 dager) enn menn (74,3 pr. 1000 for kvinner og 43,3 pr. 1000 for menn). I frisørbransjen er situasjonen en annen. Her har menn et høyere legemeldt sykefravær enn sine kvinnelige kollegaer. Legemeldt sykefravær på grunn av nakke-, skulder- og armplager kan oftere relateres til den enkeltes arbeidssituasjon enn andre plager. For alle yrkesgrupper samlet, er forekomsten av legemeldt sykefravær på bakgrunn av slike plager dobbelt så høyt blant kvinner som blant menn. Situasjonen i frisørbransjen er også her en annen. Forekomsten av legemeldt sykefravær på grunn av slike plager er noe høyere blant mannlige frisører enn blant kvin- nelige frisører, og over fem ganger høyere enn forekomsten blant menn i alle yrkesgrupper. Hva dette skyldes, kan vi ikke trekke slutninger om ut fra disse tallene, men det kan peke i retning av at kvinner og menn har ulik robusthet overfor det mekaniske arbeidsmiljøet i frisørbransjen. Sykenærvær er et relativt vanlig fenomen innenfor alle yrkesgrupper. Om lag halvparten av alle yrkesaktive oppgir at de i løpet av det siste året har gått på jobb selv om de burde ha holdt seg hjemme. Av de spurte frisørene har 64,2 prosent i løpet av det siste året gått glipp av en arbeidsdag på grunn av trivsel på arbeidsplassen. Andre vil forklare det ut fra at de er redd for hva sjefen vil si, at de er redd for å bli uglesett av kollegaer eller at de føler seg forpliktet til å møte på jobb av hensyn til kundene. Dersom frammøtet er forbundet med økonomiske fordeler, kan dette også være en årsak til sykenærvær. Jo lenger et sykefravær varer, jo mindre er sannsynligheten for at den sykmeldte vil vende tilbake til arbeidslivet. Langtidssykmelding (> 13 uker) er en indikator på at man er på vei ut av arbeidslivet. En annen indikator er oppbrukte ¸ˇVår påstand er at både andelen langtidssykmeldte som ikke er i arbeid etter ett år og andelen som har brukt opp sykepengerettighetene, er for høy.ª på jobb selv om de burde ha holdt seg hjemme. Kun en yrkesgruppe har høyere sykenærvær. Det kan være mange årsaker til høyt sykenærvær. Noen vil kunne forklare det ut fra at de syns at arbeidet er spennende, at de føler at de er til nytte eller at de ikke vil gå sykepengerettigheter. Dersom en ansatt ikke har kommet tilbake i arbeid etter ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Noen går over på arbeidsavklaringspenger eller omskoleringsstøtte fra Nav. Disse vil på et senere tidspunkt kunne vende tilbake til arbeidslivet. 36 > Fagbladet 9/2012 fbaargang2012 fbseksjonSAM