¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇTilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Permisjon Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Et Donau-monarkiª? Vi har fått noget tilfelles med det gamle Donau-monarki, hvor man hadde en ni ti nasjonaliteter samlet i et rike.ª Slik oppsummerte Gunnar Sethil den skarpe debatten på den ikke helt harmoniske samlingskongressen i 1925. Bakgrunnen for forbundslederens lett resignerte sammenlikning med keiserriket Østerrike-Ungarn, som var gått i oppløsning etter verdenskrigen, var at kommunearbeiderne på få år var slått sammen med sporveisforbundet, de kommunale tjenestemennene og med brannfolkene. Parallellen med det forliste dobbelt-monarkiet var treffende nok, med sterkt sprikende organisasjonskulturer som skulle smeltes sammen. På den ene side hadde man tjenestemennene, som steiler bare man nevner ordet tariff og er bange for enhver samrøring med arbeiderne. På den annen side arbeiderne, som ikke vil ta hensyn til den forandrede situasjon. Alle, som ikke er så gode organisasjonsfolk som de er selv, har intet i forbundet å gjøre,ª uttrykte Sethil. Anleggsarbeideren Sethils personlighet og evne til å få ulike grupper til å trekke sammen, hadde mye til felles med hans nære forbundsfelle Ole O. Lian, som loset Landsorganisasjonen samlet gjennom de politiske splittelsesårene. I motsetning til de tre arbeiderpartienes bitre innbyrdeskamp, manet han fram parolen alle kommunale lønnstakere inn i organisasjonenª. å lede et slikt konglomerat av et forbund, krevde selvsagt hårfin balanse mellom fasthet og fleksibilitet. KAMPFELLER: Den aldrende Gunnar Sethil (1872 1941) omgitt av sine nærmeste våpendragere i mellomkrigstida. F.v. Eugen Johannessen, Torbjørn Henriksen, O.C. Moe og Per O. Breidahl. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇE K T R E M ¸ˇ¸ˇ¸ˇØ J ¸ˇ241 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS På bildet ser vi Sethil omgitt av kampfeller og veteraner i særklasse. Tross ulike utgangspunkt yrkesmessig og politisk, utgjorde dette femkløveret en sterk enhet i å bygge opp NKF til det største og mest mangfoldige i LO. Den aldrende forbundsgrunnleggeren, som ble regnet som høyre-sosialistª, flankeres her av sin etterfølger, parkarbeideren Torbjørn Henriksen og veiarbeideren Eugen Johannessen, begge opprinnelig glødende revolusjonære. De to på høyre flanke er henholdsvis O.C. Moe og Per O. Breidahl. Moe var med i forbundsledelsen fra sammenslåingen med Sporveisforbundet i 1921, og hadde en fargerik yrkesbakgrunn som skogs- og fløtningsarbeider, underoffiser, vognfører og sporvokter ved Trondheim Sporveier. Breidahl var en av lederne i Kommunale Tjenestemænds Landsforbund, og satt i NKFs forretningsutvalg helt til 1939, da det historiske bildet antakelig er tatt. Han var også en av stifterne og første formann i Lysverkenes Funksjonærforening. Som de andre var han også aktiv i politikken, bl.a. som drivkraft i Arbeidernes lytterforbund, en massebevegelse av arbeiderradioklubber som bidro til å få Nygaardsvolds arbeiderregjering på plass. 393 Trykksak L I M Fagbladet 9/2012 > 61 fbaargang2012 fbseksjonSAM