¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇVelferdsteknologisk milliardinvestering Det haster å få standardisert teknologien, endret utdanningen og lovverket på plass, mener Helsedirektoratet, og foreslår å sette av en milliard over åtte år til et velferdsteknologisk fond. ¸ˇDet er bare å lære seg den nye betydningen av Vip: Velferdsteknologisk innovasjonsprogram. Helsedirektoratets forslag til ny nasjonal satsing innholder 19 tiltak, som endringer i lovgivningen, kompetanseheving og utreding av framtidige modeller for finansiering. Kommunene er nøkkelen 120 millioner årlig i åtte år er resepten for å få Norge inn i den velferdsteknologiske tidsalderen. Direktoratet ønsker ikke ett nasjonalt senter, men flere regionale innovasjonssentre. Og er klar i sin tale: Det fraråder satsing på velferdsteknologi hvis det ikke samtidig sikres at kommunene settes i stand til å gjennomføre fornyingen. Behov for storsatsing Direktoratets rapport bygger i stor grad på NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, som Fagbladet omtalte i forrige nummer. Tiltakene innebærer stimulering av spredning av gode ideer knyttet til sju satsingsområder: " Trygg hjemme (trygghetspakker og forebyggende løsninger, hjemmerehabilitering) " Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt " Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt " Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap " Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedi- sinske tjenester " Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjons- nedsettelse " Velferdsteknologisk infra- struktur i boligblokk Ikke brukerfinansiert Direktoratet anbefaler ikke at bruker skal betale anskaffelsen av hjelpemidlene, men benytte dagens regler for egenandel. Rapporten peker også på at det finnes en grense for hvor mange egenandeler folk er villige til å betale. Direktoratet påpeker at det må settes i gang et arbeid med framtidas finansiering av nye tekniske løsninger, som kan tilbys gjennom Nav Hjelpemiddelsentraler i kommunene. Kilde: Velferdsteknologi. Helsedirektoratets fagrapport om implementering av velerdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013 2030. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇVelferdsteknologi STØRRE FRIHET: Brita har GPS i skoa; da kan hun kjøre friere i rullestolen uten alltid å måtte ha med pleier. Ny faglighet Den nye teknologien kan føre til at beboerne mestrer mer selv. Det krever en ny type faglighet av de ansatte.  Da datamaskinen kom, trodde vi at alle skulle bli arbeidsledige. Slik gikk det ikke. Teknikken gir oss i stedet mer interessante oppgaver. Personalressursene flyttes fra praktiske gjøremål til relasjonsarbeid. Vi får litt mer tid til rehabilitering. En av våre beboere som elsker sin eske med tog, mestrer å ha den med i rullestolen. Det gir ham glede å kunne se på togene sine når han vil, i stedet for stadig å vente på hjelp fra en pleier. Det er små hverdagsting, men dette betyr mye for den enkeltes selvfølelse, påpeker Ustrup. Robotmater og GPS Beboeren Brita er ikke i stand til å gjøre seg forstått. Men Brita har en GPS i skoen, og den tillater at hun kan kjøre noe friere i sin rullestol, selv om det fortsatt er innenfor institusjonens område. For nå kan pleierne raskt finne ut hvor hun er og sjekke at alt er bra.  Der jeg jobbet tidligere, var det flere som kunne benytte automatisk vask- og tørkdo. Det gir en fantastisk frihet å klare en så intim hverdagssituasjon selv, forteller Ustrup. Hun har også arbeidet med en pasient som matet seg selv med robothjelp.  I begynnelsen reagerte pårørende negativt. Men når de så at han selv kunne velge hva han ville spise og i sitt eget tempo, endret de innstilling. Det viktige er at pasienten eller beboeren er med på å bestemme, sammen med de ansatte. Bruken av teknologien må jo føre til en samlet forbedring i hverdagen. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Nis Peter Nissen) ¸ˇDanmark fører an Danmark har satt av tre milliarder kroner i et ABT-fond (anvendt borgerteknologi). En dansk analyse anslår at opp mot 20 prosent av omsorgstjenestenes tid kan løses via teknologi, spesielt reisetid (10 prosent). Den danske Lov om sosial service fikk i 2010 egne regler om bruk av alarm- og sporingssystemer. Norge har ikke gjort slike endringer i lovverket, men regjeringen har varslet at de kommer. 36 > Fagbladet 10/2012 IS-1990 fbaargang2012 fbseksjonHEL