¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇBefolkningen blir eldre, og det blir færre til å yte hjelp. Samtidig trenger stadig flere yngre hjelpemidler og støtte. Velferdsteknologi er lansert som det nye løsenet. Betyr det at varm omsorg erstattes med kald teknologi? Teknologi for velferd eller fremmedgjøring? ¸ˇ¸ˇBjørn Hofmann Professor ved Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Oslo. Forsker og underviser i medisinsk filosofi, etikk, vitenskapsteori og teknologiteori. Betegnelsen velferdsteknologi brukes ofte om teknologi brukt på velferdsområdet i vid forstand. En mer avgrenset definisjon av velferdsteknologi finner vi hos KS, NHO og i NOU nr. 11, 2011: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende, og ellers bidra til bedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.ª Selv med denne avgrensningen er velferdsteknologi et svært vidt begrep. Det favner ulike former for hjelpemidler, roboter, sensorer, bevegelige kosedyr, underholdning og IKT, men også smarthusteknologi. Som det står i utredningen Innovasjon og omsorg: Både hjelpemidler og omgivelser har avgjørende betydning for god omsorgsutøvelse.ª En utfordring med velferdsteknologien er at omsorgen har gått fra å være et privat anliggende for familie og nære venner, til å bli et offentlig ansvarsområde i velferdsstaten. Med velferdsteknologi kan det se ut som om omsorgen gjøres enda mer relasjonsfjern og instrumentell. Velferdsteknologi blir derfor for mange symbolet på instrumentalisert omsorg. Et leserinnlegg uttrykker det på følgende måte: Bestemor vil trolig foretrekke et menneske ved sengekanten og en hånd å holde i når hun ligger der alene, ensom og utrygg. Heller det enn et teknolo- i vårt eget hjem. Når sofaen ser ut som en sykehusseng, og vi omgis av apparater vi ikke helt forstår, kan det være vi mister følelsen av trygghet og hygge. Det vil nok likevel ikke være et så stort problem som vi kanskje kunne tro, siden vi jo allerede fyller hjemmene våre med teknologi av alle slag. Utfordringen er å gjøre velferdsteknologien så brukervennlig, skjult og trygghetsskapende som mulig. Med teknologien kommer også folk inn i hjemmet. Velferdsteknologer vil installere og vedlikeholde teknologien. Pårørende vil kanskje få enkle vedlikeholdsoppgaver, og må håndtere teknologien ved feil og mangler. ¸ˇHjelpemidler er midler til hjelp, og må ikke bli mål i seg selv.ª gisk fremmedelement i sengen.ª (Sidsel Christensen, GD, 2012) Mange former for velferdsteknologi gjør det mulig for folk å være selvstendige og bo hjemme. Men når vi teknologiserer hjemmet, er det en fare for at vi blir fremmede Avansert utstyr fra spesialisthelsetjenesten vil også muligens bli å finne i folks hjem. Hvem som har hvilket ansvar, blir ett av de vanskelige spørsmålene. En annen utfordring blir at leverandører og teknologieksperter får tilgang til 40 > Fagbladet 10/2012 fbaargang2012 fbseksjonHEL