¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇ¸ˇ¸ˇEllen Ovenstad er rådgiver i Fagforbundet, Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Hva er det som styrer en kulturarbeiders hverdag? Er det kulturministerens visjoner, eller kommunepolitikeres hjertebarn? Kan den enkelte påvirke hverdagen sin? Vi trenger kommunale kulturarbeidere ¸ˇLa meg ta utgangspunkt i en hverdag jeg kjenner godt, som tidligere kulturrådgiver i en mellomstor kommune. Jeg jobbet med fritidstiltak for barn og unge, prosjektledelse for arrangementer, fastsettelse av veinavn, utvikling og gjennomføring av Den kulturelle skolesekken, og tildeling av kommunens kulturpris, for å nevne noe. Oppgavene var mange og allsidige. Jeg har deltatt i prosjekter om stedsutvikling og bygg, drevet informasjonsarbeid og markedsføring, og tatt imot innbyggere som stakk innom for å få svar på noe de lurte på. I flere kommuner er kultursektoren slått sammen med andre sektorer, for å spare penger. Det gir kanskje fordeler i form av bedre samordning mellom ulike kommunale tjenester. Men det er grunn til bekymring hvis den kommunale kulturarbeideren forsvinner. På statlige satsningsområder, for eksempel folkehelse, kan kultursektoren spille en viktig rolle, med sin tilretteleggerkompetanse og fokus på gode opplevelser. Vil det være folk igjen som kan gjøre en slik jobb, hvis kommunene etter hvert mister den kulturfaglige kompetansen? Kulturarbeidere utvikler stor relasjonskompetanse. Kultur er så mye, og det er det som gjør jobben spennende. I alle mineª prosjekter jobbet jeg som kulturrådgiver tett med andre: kolleger fra andre deler av kommunen, for eksempel lærere og vaktmestere, representanter for ulike lag og foreninger, og folk fra næringslivet/sponsorer. å finne gode løsninger i samarbeid med andre er en kunst. Da kan det være en fordel å ha lang fartstid i kommunen. Etter hvert får du stor kunnskap om egen kommune, og vet hvor du kan finne fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemidler og tiltak som fremmer og legger til rette for et brett spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokaltª. Men kulturloven er en intensjonslov, og gir ikke den enkelte innbygger noen garanti for et godt kulturtilbud. Den sier lite om arbeidsform og metodikk. Kulturen trenger derfor solide og kompetente venner blant politikere og administrative ledere. Venner som heller enn å tenke sparing, gode samarbeidspartnere. Ikke minst er det frivillige kulturlivet, med sin dugnad og ildsjeler, er avhengig av gode medspillere i kommunen. Det trengs fleksibilitet og tilpasningsevne på mange områder. Knapt noe område innenfor offentlig forvaltning er så prisgitt lokalt selvstyre og lokale ressurser som kulturpolitikken. Vi har riktignok en kulturlov som sier at klarer å se at kulturarbeiderne utløser frivillighet, engasjement, trivsel og identitetsskapende tilbud i befolkningen. De fine begrepene i handlingsplaner og sentrale dokumenter blir ikke til virkelighet av seg selv! Det er ikke fastsatt minstekrav til kulturtilbudet i en kommune. I realiteten kjemper kultursektoren en hard kamp om ressursene de fleste steder. Mange andre tjenester 36 > Fagbladet 10/2012 I realiteten kjemper kultursektoren en hard kamp om ressursene i de fleste kommuner.ª fbaargang2012 fbseksjonKIR