¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇer lovpålagte og har høyere prioritet. Ofte taper kultursektoren, og mange opplever stadig trangere rammer. Kulturbudsjettet bindes opp i lønnsmidler og driftsavtaler, og fleksibiliteten blir stadig mindre. Kulturen har riktignok fått et løft de siste årene, men det merkes ikke så tydelig der ute, på grasrota. Nye penger som er tilført kulturlivet, i form av Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken og Den kulturelle nistepakka er alle prosjektbaserte. Det må søkes midler til dette hvert år. Hva vil dette på lengre sikt bety for det kommunale kulturlivet og kulturkompetansen? Den kommunalt ansatte kulturarbeideren utvikler god kompetanse på søknadsutforming, prosjektstyring og koordinering. Kultur- sektorens folk er langt på vei avgjørende for om de statlige ordningene blir en suksess eller fiasko i den enkelte kommunen. Sammen med lokale samarbeidspartnere legger de opp turneer, organiserer transport, holder kurs, motiverer lærere og knytter det hele sammen. Heldigvis gir ordningene mulighet til å utvikle egne lokale undervisningsopplegg og turneer. å mobilisere ressurspersoner lokalt og gi dem handlingsrom til å utvikle egne prosjekter, er en av de gode mulighetene innenfor rammene av Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Størrelsen på kulturbudsjettet er viktig, og sier noe om lokal prioritering. Men minst like viktig er bevisstheten om det potensialet som ligger i en velfungerende kommunal kultursektor, og viljen til å gjøre dette til en sentral og synlig del av kommunens virksomhet. Det er i kommunene folk bor, og det er der kulturlivet leves. De kommunalt ansatte kulturarbeiderne er en broket forsamling. I motsetning til mange andre tjenesteområder kreves det ingen spesifikk kompetanse for å jobbe med kommunal kultur. Det er sannsynligvis både en styrke og en svakhet. En felles faglig plattform kan gi mer tyngde og legitimitet til kulturlivet. Samtidig er det en kjensgjerning at det kommunale kulturarbeidet først og fremst krever evnen til å samarbeide med mange ulike mennesker, til å se mulighetene i små budsjetter og til å identifisere seg både med poteten og blekkspruten: De kan brukes til alt, og rekker langt. Denne høsten blir det arrangert flere regionale konferanser i Fagforbundet for ansatte på kulturfeltet. Det kan være en fin arena for å diskutere utfordringene knyttet til kommunal kultursektor. ¸ˇFagbladet 10/2012 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2012 fbseksjonKIR