¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Permisjon Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK Barberere, tivoliarbeidere og andre pappenheimere Jeg får iblant spørsmålet om hvorfor i all verden frisører, barberere eller for den saks skyld tivoliarbeidere i sin tid ble organisert i Kommuneforbundet? M slått sammen etter kongressvedtaket om industriforbund i 1923, greide frisør-forbundet seg likevel gjennom. I det lange løp ble det for spedt å opprettholde et selvstendig forbund, og det ble et stadig spørsmål om hvem som skulle organisere frisørene. Selv ville de helst samles i et nytt hygieneforbund, som kunne få tilslutning fra hygieniske virksomheter som badeanstalter og massasjeinstitutter. Det ville imidlertid ikke den for øvrig stormende fagkongressen i 1934 ha noe av. Det ble Kommuneforbundet som ble utpekt av sekretariatet til å forhandle med frisørene om sammenslutning. Det ble ingen lett match, for NBFF hadde støtte fra høyere hold, som medlem av Frisørsvennenes Internasjonale Union. Etter lange og omstendelige forhandlinger på skandinavisk og internasjonal basis, gikk sammenslutningen i orden fra 1. januar 1937. Da hadde frisørene også måttet gi opp ønsket om en egen landsomfattende avdeling, slik tivoliarbeiderne oppnådde. Frisørene kunne jo ikke som det omreisende tivolifolket vise til at de ikke hadde noen geografisk fast arbeidsplass. Og egne yrkesseksjoner satt hardt inne for NKF i 1937. ¸ˇan kunne like gjerne spurt om hva som er ¸ˇverdens eldste yrke, eller hvilket fag som er det mest ¸ˇE K T R E M ¸ˇ¸ˇ¸ˇØ J ¸ˇ241 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS utbredte på kloden. Svaret er ikke så enkelt, og enkelt var det heller ikke da frisørene skulle finne sin rette plass i de fagorganisertes rekker. Da Norges Barber- og Frisørsvenders Forbund (NBFF) ble slått sammen med Norsk Kommuneforbund (NKF) i 1937, er det en overdrivelse å si at de var hjertelig velkomne. For trauste kommunearbeidere ble frisørene gjerne sett på som vanskelige og spesielle i organisasjonssammenheng. Deres forhold til overenskomster og arbeidsgivere var av en annen art enn det som var vanlig i LO. Noen regnet dem til snippeproletariatet, og mange av dem gikk vel også med en mester i magen. Deres nasjonale så vel som internasjonale frisør-mesterskap ble i Folkets Hus-kretser ofte sett på som jåleri. Fagstoltheten kunne likevel ingen ta fra dem. Frisøryrket var et eget fag og anerkjent i håndverksloven fra 1914. Allerede året før hadde frisørene startet eget fagforbund, da deres Kristiania-avdeling greide å forhandle seg fram til en tariffavtale. Fra 1915 var de tilsluttet LO, og snart skulle svennene vise både kampvilje og taktiske DRIVKRAFT: Chr. Trondsen var en rettlinjet og uredd tillitsmann, og en drivende kraft i organiseringen av frisørene. evner, ikke minst lokalt. I kriseåret 1920 sto de i en hard arbeidskonflikt, og svennene holdt det lenge gående gjennom å opprette sine egne provisoriske kampforretningerª. Streiken endte med et kompromiss, men NBFF fikk gjennomslag for flere av sine krav. Men kampen røynet på! I løpet av storstreiken året etter ble forbundet nesten utslettet da mer enn 90 prosent av medlemmene var blitt borte. Denne skjebnen delte de med resten av LO, som mistet nesten halvparten av medlemmene de første kriseårene. Likevel, mens flere andre forbund ble nedlagt eller 393 Trykksak L I M Fagbladet 10/2012 > 61 fbaargang2012 fbseksjonKIR