¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFAKLING FORBUDT: Fakling har vært forbudt i Nigeria siden 1979, likevel skjer det i stor utstrekning. Ifølge det italienske oljeselskapet ENIs hjemmesider har det ikke vært faklet siden høsten 2011 på dette anlegget ved Ebocha utenfor Port Harcourt. Bildet er tatt i mars 2012. ¸ˇSkitne penger Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har sin største enkeltinvestering i Shell, den største operatøren i Nigeria. Også Statoil er til stede i Nigerdeltaet. Tekst: HENRIK STEEN OG MAREN SÆBØ ¸ˇgrunnen og brukt til lokal energiproduksjon. Men å brenne den av er den billigste og foretrukne metoden. Faklingen i deltaet slipper ut like mye karbondioksid som 18 millioner biler i trafikk. 13 prosent av alle faklingutslipp i verden skjer her i Nigeria, til tross for at fakling har vært forbudt siden 1979 og skulle ha vært faset ut senest i 1984. Flere aktivister og grupper har tatt selskapene til retten for ulovlig fakling, uten at dommene i favør av miljøet har blitt fulgt opp. Agip hevder de evige flammene som har brent i dette området nordvest for Port Harcourt siden 70-tallet, nå er slukket.  Men det er ikke sant, sier Dandy Mgbewa  Appelsinene råtner på trærne på grunn av giftig vann og utslipp. Mange dødfødsler Mgbewa viser fram en flaske med en vannprøve fra en elv i nærheten av Agips produksjonsanlegg. Det brune slammet har noe av konsistensen til oljen, men lukter sterkt av noe annet. Akkurat hva det kan være i denne blandingen vet ikke Mgbewa. Han vil at noen uavhengig av selskapene kommer og tar vannprøver. Agip avviser at det skjer utslipp, og at det kan være noe farlig i disse utslippene. Mgbewas kone forteller en annen historie.  Kvinnene her kommer tidig i overgangsalderen; det er også mange dødfødsler, forteller Peace Mgbewa.  Både vi og jorda er ufruktbare. Om det er noen sammenheng mellom faklingen, utslippene og helseproblemene, er aldri ordentlig undersøkt. Uneps rapport fra Ogoniland konkluderer med at det er funnet hydrokarboner, som benzen, i farlige mengder i blant annet drikkevannet. Befolkningen rapporterer om utslipp, luftveisplager og aborter, men at det har en sammenheng med forurensningen er altså ikke bevist. Artikkelen er hentet fra Verdensmagasinet nr. 2-2012 Det norske oljefondet har sin største enkeltinvestering i oljeselskapet Shell, viser en gjennomgang gjort av Framtiden i våre hender.  Amnesty International og FNs miljøprogram (UNEP) dokumenterer at Shell over lang tid er ansvarlig for de Amnesty International og FNs miljøprogram UNEP har dokumentert at Shell er ansvarlig for alvorlige miljøødeleggelser i Nigeria. alvorlige miljøødeleggelsene som har ødelagt livsgrunnlaget for menneskene i Nigerdeltaet, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge i en pressemelding. Shell er Oljefondets største enkeltvise egenkapitalinvestering, verdsatt til 30 milliarder kroner. Oljefondet er med dette en av de største eierne i Shell. årelangt samarbeid Norge og Nigeria har hatt et samarbeid i energisektoren siden 1999, de siste sju årene formalisert gjennom programmet Olje for utviklingª. Også Statoil og norske under- leverandører er til stede i Nigeria. Offshore utenfor Bayelsa har Statoil lete- og produksjonslisens. Virksomheten er skjermet for en del av problemene på land, men også Statoil har hatt lokale utfordringer.  Tidlig på 90-tallet viste risikorapporter at mulige oljelekkasjer fra vår produksjon ville ramme en spesiell del av Bayelsa, et samfunn i Akassa helt mot sør, forteller Sophia Mbakwe ved Statoils kontor i Lagos. Utviklet bærekraftig samfunn Akassa har 35.000 innbyggere fordelt på 19 lokalsamfunn. For å komme hit må man ta båt. Samfunnet manglet både vei, strøm og basistjenester. Sammen med den sveitsiske organisasjonen Pro Natura ble det satt opp en modell for å utvikle et bærekraftig samfunn.  Noe av det første vi skjønte, var at vi trengte et styre forankret i lokalsamfunnet, valgt i en åpen prosess, der alle grupper, også ungdom og kvinner, var representert, sier Mbakwe.  Akassamodellen er i dag godt kjent i Nigerdeltaet, og har vunnet både priser og lokal ros i Bayelsa. Fokuset har vært på helse, utdanning, infrastruktur og kapasitetsbygging. Sophia Mbakwe tror noe av suksessen kan tilskrives at Statoil har latt Pro Natura gjøre mye av jobben, etter å ha stilt penger til rådighet. Fagbladet 10/2012 > 49 fbaargang2012 fbseksjonKON