¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGledelige nyheter  Er det sant? Skal alle få ID-kort og lik lønn? Det er gode nyheter, sier renholder Ana Miletic. Miletic har jobbet som renholder for Oslo kommune siden 1984. Før det var hun tre år i et privat firma.  Aldri mer, sier Miletic om jobben i det private. Hun har venninner som fortsatt vasker for private selskaper.  De har 30 40 prosent mer jobb og mindre lønn. Når vi snakker jobb, forteller de om mas, rot og problematiske arbeidstider. Miletic viser stolt fram ID-kortet sitt.  Neste gang jeg treffer venninner som jobber i privat virksomhet, skal jeg be om å få se ID-kortene deres, smiler hun. ¸ˇ¸ˇ¸ˇantall kvadratmeter, uavhengig av hvor lang tid det tar. Det er en grunn til at du møter privatansatte renholdere i arbeid døgnet rundt, sier han. Løchsen er enig.  Vi ser eksempler på at hvis byråene hever lønna for sine renholdere, krever de samtidig at de vasker større områder. Til sjuende og sist går det alltid ut over renholderen, sier hun.  Et godt virkemiddel Kjell Haugen, regiondirektør i Arbeidstilsynet, Indre Østland og ansvarlig for etableringen av godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter, er overbevist om at godkjenningsordningen er et godt virke- middel for å få ryddet opp i bransjen.  Vi vet det er store forventninger til godkjenningsordningen og økt tilsynsvirksomhet i bransjen. Vi setter mye inn på å lykkes med å rydde opp i en bransje med betydelige utfordringer sier han, men innrømmer at det vil ta noe tid før tiltakene gir effekt som forventet.  Ting vil ikke gå i orden på en-to-tre, men jeg tror virkemidlene etter hvert vil vise seg å være gode, sier han. Fra og med 1. desember starter tilsynet av renholdsbransjen. Fram til da registreres selskapene som har søkt om godkjenning. Så langt er det rundt 600 selskaper i Norge som har søkt. Konfrontert med skepsisen fra Løchsen, som jobber side om side med private virksomheter, svarer Haugen at han gjerne mottar tips fra personer som har mistanke om uryddigheter i renholdsbransjen.  Vi er avhengige av tips fra publikum, arbeidstakere, tillitsvalgte og verneombud for å følge opp gjennom tilsyn. På den måten kan vi i Arbeidstilsynet bruke tilsynsressursene mest mulig effektivt, påpeker han. Bedre konkurransevilkår Jens Martinsen i Omsorgsbygg håper på forbedrede konkurransevilkår hvis Arbeidstilsynet klarer å følge opp godkjenningsavtalen og straffe dem som bryter den.  Nå er i hovedsak arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår konkurranseelementet når vi skal selge renholdstjenester. For eksempel har renholdsseksjonen i Omsorgsbygg pensjonskostnader på 21,95 prosent av de totale lønnskostnadene, mens private renholdsbyråer har ned mot to prosent. Det skaper en ubalanse i kon- kurransesituasjonen. Ved å kreve allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter, kan godkjenningsavtalen bidra til å jevne ut dette, sier Martinsen. Løchsen rynker på nesa. Hun er ennå ikke overbevist.  I tillegg til å ansette folk på deltid, firer private byråer på kvaliteten. De lover større områder vasket på kortere tid. Det er umulig for oss å konkurrere mot dette, sier hun. Større vekt på kvalitet Så lenge det ikke fins minstekrav til kvalitet, er Kari Løchsen redd private byråer fortsatt vil ha et stort konkurransefortrinn.  Det fins ingen minstekrav til kvalitet. I anbud vektes kvaliteten 30 prosent og prisen 70 prosent. Du trenger ikke være et mattegeni for å forstå at vi som vil være ledende på kvalitet ikke kan konkurrere på disse vilkårene, understreker Løchsen. ¸ˇ¸ˇ¸ˇVi håper på bedre konkurransevilkår. Jens Martinsen ¸ˇ34 > Fagbladet 10/2012 ID-KORT: Fra 1. desember skal alle renholdere bære ID-kort på jobb. Private renholdsbyråer må søke om godkjenning og registrere sine renholdere hos Arbeidstilsynet. fbaargang2012 fbseksjonSAM