¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPortrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK ¸ˇ20 > Fagbladet 11/2012  Sykefravær er et forferdelig tema. Altfor mye fordommer og politikk! Sier damen som har forsket på sykefravær i en mannsalder og selv deltar i debatten med kraftig politisk slagside. Kjerringa mot strømmen Ebba Wergeland Alder: 66 år Sivilstatus: Ugift, ingen barn. Kommer fra Trondheim, bor i Oslo Yrke: Lege, spesialist i arbeidsmedisin, ansatt i Arbeidstilsynet. Aktuell som: årets vinner av Karl Evang-prisen som ble utdelt 18. oktober. Ebba Wergeland praktiserer det hun kaller sykenærvær. Hun er fortsatt i full jobb, til tross for sine 66 år og sin revmatismediagnose. Pensjonisttilværelsen har hun ikke begynt å planlegge. Til det har hun fortsatt for mye ugjort. For eksempel må tallet på dødsulykker i arbeidslivet kraftig ned. De siste årene har arbeidsmedisineren brukt mye av sin tid på å kartlegge slike ulykker, og funnet ut at mørketallene er store. Og så er det sykefraværsdebatten, der Ebba Wergeland er kjerringa mot strømmen som roper opp, oppª der alle andre roper at fraværet må ned. Men det kommer vi tilbake til. Sekstimersdagen er en annen kjepphest hun har ridd i flere tiår og ikke gir slipp på, selv om hun er usikker på om den blir innført i hennes levetid.  Det er veldig lite opp til meg, og veldig mye opp til fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og miljøbevegelsen. Statistisk sentralbyrå har beregnet at sekstimersdagen kommer i 2050, men det er jo altfor lenge til. Egentlig er det jo nå sekstimersdagen burde komme. Allerede nå svarer folk at de heller vil ha kortere arbeidstid enn økt kjøpekraft. Både for likestillingen, miljøet og arbeidshelsa er sekstimersdagen en god løsning. Den burde ha vært det for de rødgrønne også, hvis de tenkte på valgseier... Så hvorfor er sekstimersdagen så lite til stede som politisk tema i 2012?  Det er ikke sexy å snakke om sekstimersdagen, mener Wergeland.  På samme måte som det ikke er sexy å snakke om klassekamp. Men hun er ikke så opptatt av å være sexy. Hun snakker gjerne om klassekamp og siterer Marx og Gorkij. Ved Stortingsvalget i 2009 sto hun på partiet Rødts valgliste i Oslo, og hun er fortsatt aktiv i Palestinakomiteen. Når hun snakker fag, høres hun ut som hun deltar i en politisk debatt. Så hva er hun mest, forsker eller politiker?  Jeg er sosialmedisiner. Sosialmedisin handler om levevilkårene til folk, og levevilkårene til folk henger sammen med fordelingen av ressurser og makt i samfunnet. Og det er politikk. Selvfølgelig får hun kritikk for å være forutinntatt. For å ha en politisk agenda. Men det å ha et åpent politisk standpunkt, er en fordel for en forsker, mener hun.  Problemet er jo alle de forskerne som har skjulte, underbevisste agendaer. Jeg har en helt åpen agenda og får den kritikken jeg trenger. Det å si at sykefraværet er for høyt, er også et veldig klart politisk standpunkt, men det kjøper de fleste som en objektiv sannhet. I sykefraværsdebatten har forskerne blitt legitimerere av den gjeldende politikken, og da spør jeg meg selv om det bare er jeg som har en politisk agenda... > fbaargang2012 fbseksjonHEL