¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇEnsomhet og fysisk inaktivitet kan framskynde utviklingen av demens. Derfor kan fysisk aktivitet bremse utvikling av demens og utsette behovet for mer omfattende hjelp. PROSJEKTLEDER SISSEL ERIKSEN ¸ˇForsøk med GPS i Drammen Bruken av GPS er et prosjekt, Trygge spor, der Drammen er prosjekteier og en av fem kommuner som deltar sammen med Sintef. Prosjektet er godkjent i Regional etisk forskningskomite. Til sammen 14 personer med en demenslidelse er med i delprosjektet i Drammen. Fem er hjemmeboende med pårørende, sju er aleneboende og to bor i et bofellesskap for personer med demens. Kriteriene for å bli med i prosjektet er at deltakeren har en kognitiv svikt og er fysisk aktiv.  Det er en krevende balansegang mellom brukers sikkerhet og pårørendes trygghet på den ene sida og personvernet på den andre sida, syns hun. Krever felles rutiner I løpet av det første halvåret med GPS har hjemmetjenesten bare en gang sporet opp en bruker. Det var en som hadde satt seg på bussen og mistet oversikten. Han ble hentet ut av bussen etter tolv timer uten næringstilførsel og toalettbesøk. Personalet er svært tilbakeholdne med å bruke utstyret for ikke å trå over brukernes grenser for privatliv. På spørsmål om når de kan tenke seg å spore en bruker, svarer Monica Andersen:  Hvis vi ikke har sett noe til brukeren tidligere på dagen, og han eller hun ikke kommer hjem mens vi er der for å ta kveldsskift, vil jeg vurdere sporing. Foreløpig har de ikke diskutert seg fram til felles rutiner, men både Monica Andersen og Mari Trogstad føler behov for felles refleksjoner for å finne felles retningslinjer i forhold til hver enkelt bruker. Mye må avklares åssiden hjemmetjeneste har tre brukere som nå prøver ut GPS. Felles for dem er at de bor alene, at de er positive til utstyret og at de er flinke til å ta det med seg når de går ut.  Målet er å gi brukerne større frihet, og det har de fått, mener Mari Trogstad og Monica Andersen. Men de er fremdeles i startfasen etter bare noen måneders bruk av GPS, og de tror nødvendige avklaringer omkring bruken av teknologien vil komme etter hvert, blant annet kriterier for sporing. Før hjemmetjenesten sporer opp en GPS, kontakter de pårørende for å høre deres mening. Det vil de også gjøre hvis de en gang føler seg tvunget til å gå inn på historikken.  Siden GPSen ikke virker på for eksempel et kjøpesenter, og historikken viser en adresse utenfor et kjøpesenter hvor brukeren pleier å gå, kan vi føle oss trygge. Da er det ikke nødvendig å forstyrre ham eller henne. Et annet spørsmål som må avklares, er hvem som skal hente en bruker som har gått seg bort. Det var ikke avklart før prosjektet var i gang, men nå har de inngått avtale med pårørende til alle tre brukerne om at de selv henter ved behov.  Vi har ingen vaktsentral, og vi er presset på tid. Vi vet ikke hva vi gjør den dagen vi har en bruker uten pårørende som ikke kan hente ham eller henne, og vi ikke har tid. Men det kan jo tenkes situasjoner hvor vi må be politiet om hjelp, sier de to. ¸ˇ¸ˇGPS Drammen Når en person beveger seg utendørs med Safecall, den GPSen som brukes i Drammen, kan han eller hun påkalle hjelp ved å trykke på en knapp, omtrent slik trygghetsalarmen virker innendørs. Per i dag går signalet til hjemmetjenestens base eller til pårørendes mobiltelefon. Personalet er redd for å overhøre signalet, for det er ikke høyt. De håper derfor at hjemme- tjenesten snart blir utstyrt med smarttelefoner slik at de kan regulere tone og volum på signalene. Smarttelefoner vil også gjøre det mulig for personalet å holde kontakten med GPSen når de ikke er på basen. For brukere som går lange turer, er det mulig å legge inn et elektronisk gjerde med varsling hvis brukeren beveger seg utenfor. For personalet er det teknisk mulig å spore opp brukeren med GPS når som helst. De kan også programmere GPSen til å sende signal med bestemte tidsintervaller. Dessuten kan de gå inn i historikken til GPSen for å se hvor brukeren har vært. De som går inn i historikken, eller sporer en bruker, må dokumentere at det var nødvendig. 38 > Fagbladet 11/2012 fbaargang2012 fbseksjonHEL