¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇVedlikeholdsetterslepet i offentlig bygningsmasse gir negative konsekvenser for både økonomien og folkehelsa. Dårlig vedlikehold er dyrt ¸ˇ¸ˇMarit Wahlstedt Rådgiver i Seksjon kontor og administrasjon Jarle Kristoffersen Rådgiver i Seksjon samferdsel og teknisk NRKs Brennpunkt hadde i august et innslag om omfattende vedlikeholdsetterslep ved skolebygningene i Bergen kommune. Som et resultat av manglende vedlikehold over flere tiår er inneklimaet ved om lag tjue av skolebygningene så dårlig at de ikke lenger kunne brukes. Noen må gjennom omfattende utbedringer før de igjen kan tas i bruk, mens andre må rives. Dette er urovekkende. Det som er mest urovekkende, er at dette ikke er begrenset til verken skolebygninger eller Bergen kommune. På nasjonalt plan er oppgraderingsbehovet kostnadsberegnet til mellom 100 og 160 milliarder kroner. Dette representerer en omfattende og komplisert samfunnsutfordring. Kommuner og fylkeskommuner eier og forvalter ca. 32.000.000 m2 fordelt på rundt 30.000 bygninger. Mange av landets kommuner har dårlig oversikt over hvilke bygninger de eier, kostnadene knyttet til forvaltning av bygningene og hva som er status når det kommer til bygningenes tekniske tilstand. Mange kommuner har i tillegg dårlig oversikt over hvordan bygningene forvaltes. Det er uklare ansvarsforhold, og det fins ingen måling av hvor effektivt de kom- munale bygningene forvaltes. Oversikten over eksisterende kompetanse og påkrevd kompetansebehov, er også dårlig. Bildet er selvfølgelig nyansert, og det fins flere eksempler på kommuner som ivaretar eiendomsforvaltningen på en tilfredsstillende måte. Vi kommer likevel ikke forbi at en stor del av den kommunale bygningsmassen blir mangelfullt vedlikeholdt og er i dårlig stand. Det bygningsmessige forfallet er med andre ord et betydelig problem i mange kommuner. Det er flere årsaker til vedlikeholdsetterslepet. En er at kommunene har for lite penger i forhold til kjente behov, forventninger og krav. Erfaring tilsier at det koster minst 100 170 kroner pr. m2 i året parten av dette. Dette skaper to utfordringer: å komme opp på akseptabelt nivå for å drive verdibevarende vedlikehold, og å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som i mange tilfeller har bygd seg opp over flere tiår. Det er også utfordringer knyttet til prioriteringer mellom primærfunksjoner og støttefunksjoner. For eksempel blir vedlikehold av skolebygninger nedprioritert for å styrke bevilgninger til undervisning. Dette synliggjør også utfordringer knyttet til manglende langsiktighet hos den politiske ledelsen. Det er en kjensgjerning at kortsiktige mål ofte vinner over langsiktige. Kommunenes trange budsjetter tillater ikke økning av bevilgningene til vedlikehold uten å kutte ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇOmregnet til økonomiske størrelser er de negative konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene.ª å vedlikeholde offentlige formålsbygg. Det er et beløp få  om noen  kommuner klarer å bevilge over vedlikeholdsbudsjettet år etter år. Av en NOU fra 2004 framgår det at kommunene bruker under halv- i bevilgningene til de store sektorene helse, omsorg, sosial, oppvekst og skole. Kutt i bevilgningene til vedlikehold merkes først om flere år, mens kutt i bevilgningene til de sistnevnte sektorene merkes umid- 36 > Fagbladet 11/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR