¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇdelbart. Det er derfor vanskelig for lokalpolitikerne å styrke vedlikeholdet. Resultatet er at vedlikehold år etter år blir en salderingspost. En annen realitet er at det er mer opportunt å klippe silkesnorer ved åpning av nybygg enn å gi mer til vedlikehold av eksisterende bygninger. Manglende vedlikehold medfører en forringelse av bygningenes verdi og en økning av de øvrige driftskostnadene. En annen, og minst like viktig konsekvens, er dårlig inneklima. Dårlig vedlikeholdte skolebygg får negative følger for både barn og ansatte. Vedlikeholdsetterslepet er derfor også en utfordring for folkehelsa. Dårlig inneklima fører blant annet til luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt. Bare i undervisningssektoren medfører dårlig inneklima et tap av mellom 16.000 og 70.000 årsverk. Omregnet til økonomiske størrelser er de negative konsekvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene. Samhandlingsreformen som i disse dager rulles ut i landets kommuner, fører med seg et fornyet fokus på forebyggende folkehelsearbeid. Et godt forebyggende tiltak er å sikre et forsvarlig inneklima i offentlige bygninger, men som vist ovenfor, blir ofte primærfunksjonene nedprioritert i forhold til støttefunksjonene. Omorganiseringene som er påkrevd som følge av samhandlingsreformen, påfører kommunene merkostnader. De statlige ekstrabevilgningene dekker imidlertid ikke fullt ut disse merkostnadene. Dersom dette i enda større grad går ut over vedlikeholdet av kommunenes bygninger, vil stadig flere barn over hele landet oppholde seg i klasserom og på aktivitetsskoler med ulovlig inneklima. Fagbladet 11/2012 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2012 fbseksjonKIR