¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSiden sist Flertall støtter sykehjemsstreiken ¸ˇ¸ˇTilbud om forsikring Alle yrkesaktive medlemmer får et brev med informasjon om Fagforbundets gruppeforsikring, som er en livs-, ulykkes- og uføreforsikring. De som allerede er med i ordingen, får informasjon om forbedringer. Medlemmer som tidligere har reservert seg, må aktivt melde seg inn hvis de nå ønsker å kjøpe forsikringen uten å levere helseerklæring. Informasjonsbrevet sendes ut i november. TB Tre av fire støtter Fagforbundets medlemmer i kravet om at ansatte på private sykehjem bør ha lønn og pensjon på lik linje med de i offentlige sykehjem. Fra 22. august streiket ansatte ved private sykehjem i Oslo, Akershus og Hordaland fordi Fagforbundet ikke fikk gjennomslag for lønns- og pensjonskravene sine. Streiken ble stanset da regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd 19. september. I etterkant av streiken har Sentio Research gjennomført en spørreundersøkelse der 1000 personer over 15 år er spurt om de støtter forbundets krav. 52 prosent støttet kravet i svært stor grad, og 22 prosent i noen grad. Til sammen 9 prosent svarte at de støttet kravet i svært liten eller i liten grad. STØTTE: Streikende ved private sykehjem har massiv støtte blant folk for kravene om samme lønns- og pensjonsbetingelser som i det offentlige. ¸ˇIkke avgjort Rikslønnsnemnda har ennå ikke avgjort betingelsene i tariffavtalen mellom Fagforbundet og NHO Service.  Hvis vi mot formodning ikke skulle få gjennomslag i Rikslønns- nemnda, viser denne undersøkelsen at vi har befolkningen i ryggen, og trygt kan ta med oss lønns- og pensjonskravene våre videre til nye oppgjør, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Tekst: PER FLAKSTAD ¸ˇ¸ˇVår viktigste jobb Når vi snakker om et likeverdig arbeidsliv og et likeverdig samfunn, er det fordi vi skjønner at de to tingene henger nøye sammen. Dersom vi ikke har anstendige forhold i arbeidslivet, er det mye annet som rakner i samfunnet. Det blir en negativ spiral, der en redusert fagbevegelse ikke klarer å stå imot presset for svekkede rettigheter for arbeidstakerne. Etter hvert synker organisasjonsgraden, makten flyttes til arbeidsgiverne, og enhver blir seg selv nok i dårlige økonomiske tider. Det gir mindre kollektiv kraft når det ubønnhørlig kommer stadig nye runder med kutt og krav til et hardere arbeidsliv  som høyresiden liker å kalle oppmykning. Konservative krefter i USA og Europa hevder at det viktigste tiltaket mot finanskrisa er å føre krig mot offentlig sektors fagforeninger. Bildet som skapes er at fagbevegelsen har skaffet ansatte en urimelig høy lønn, og altfor gunstige vilkår som har svekket konkurransekraften til næringslivet. Jo flere som er organisert, desto mindre ulikhet og mer robuste velferdsordninger. Tallenes tale er en helt annen. I tiårene som ledet fram til kriseutbruddet i 2007, har lønningens andel av verdiskapningen vært fallende i rike land. De som har hentet ut gevinsten av produktivitetsveksten, er stort sett ikke bare de rikeste, men de superrike. I USA har de nederste 80 prosent av befolkningen  vanlige folk  nå mindre enn halvparten av den totale inntekten i samfunnet. Det er en utvikling som skjøt fart under Bush jr. Den tusendelen av amerikanerne som tjente mest fra før, økte inntektene sine med 400 prosent. Samtidig vet vi at fagbevegelsen kan være den viktigste motkraften til en slik utvikling. Internasjonale rapporter viser at fagorganisering og økonomisk utjevning synes å henge sammen. Jo flere som er organisert, desto mindre ulikhet og mer robuste velferdsordninger. Når vi bygger Fagforbundet sterkere, og blir flere medlemmer, skaper vi derfor både et mer likeverdig arbeidsliv og et likeverdig samfunn. ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇJan Davidsen, forbundsleder ¸ˇ¸ˇ4 > Fagbladet 11/2012 Foto: Per Flakstad fbaargang2012 fbseksjonKON