¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRedigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Streiken og pensjon i private sykehjem ¸ˇLov og rett på jobben ¸ˇThrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet Verneombudet  viktig rolle ved konflikt Mange medlemmer vet ikke at de kan henvende seg til verneombudet i forskjellige typer av motsetninger på arbeidsplassen. Noen kontakter verneombudet bare dersom det er behov for bedre innemiljø eller nytt arbeidsutstyr. Men verneombudet har som oppgave å ivareta arbeidstakernes interesser i alle saker som angår arbeidsmiljøet. Dette framkommer bl.a. i arbeidsmiljølovens ß 6-2. Bestemmelsen slår fast verneombudets viktige roller knyttet til ivaretakelse av helse, sikkerhet og velferd. Dagens arbeidsliv er i større grad enn tidligere preget av samarbeid. En konsekvens er at samarbeidsvansker blir mer vanlig. Det behøver ikke nødvendigvis være kommet så langt at en eller flere blir trakassert, men kanskje opplever mange et arbeidsmiljø med større utfordringer enn det bør være. Eksempel på dette kan være baksnakking, eller at det blir ulike grupperinger som har problemer med å forholde seg til hverandre. Mange velger å ta dette opp med tillitsvalgt, og setter i gang en prosess på denne måten. Men i slike saker kan man også kontakte verneombudet som har andre muligheter for å bringe saken videre i systemet. Verneombudet har plikt til å varsle arbeidsgiver om vanskelige arbeidsmiljøforhold, og skal være en rådgiver i forhold til håndteringsmåter. Dersom arbeidsgiver ikke gir verneombudet tilbakemelding på hvorledes situasjonen kan løses innen rimelig tid, kan verneombudet varsle arbeidsmiljøutvalget eller Arbeidstilsynet. I helt spesielle situasjoner, hvor det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes helse, kan verneombudet kreve arbeidet stanset. Mange er ikke klar over verneombudets viktige posisjon i slike saker. Det optimale er at tillitsvalgt og verneombud samarbeider i slike prosesser. Dersom du opplever forhold som ikke fungerer, er min anbefaling å ta det opp og å sette ord på det, slik at forholdene kan løses før problemene blir store og uhåndterlige. ¸ˇSPØRSMåL: Jeg er hjelpepleier på et privatdrevet sykehjem, og er blant dem som var tatt ut i streik. Jeg vet at arbeidsgiverne, med NHO Service i spissen, ikke er villig til å gi oss pensjonsrettigheter på linje med våre kolleger som arbeider i sykehjem som kommunene selv driver. Så vidt jeg forstår har også våre sykepleierkolleger på vår arbeidsplass også en god pensjonsordning. Denne forskjellsbehandlingen oppleves som dypt urettferdig. Jeg har to spørsmål. Det første er hva som skjer hvis streiken og tvungen lønnsnemnd ikke fører til at arbeidsgiver gir etter for våre krav? Det andre er om Fagforbundet kan gjøre noe politisk for å rette opp disse skjevhetene? T.L. SVAR: En streik kan føre til at partene etter en tid  ved bistand fra mekler  finner en omforent løsning. Dette forutsetter imidlertid enighet mellom partene. Streiken ved de kommersielle sykehjemmene endte med tvungen lønnsnemnd, som innebærer et inngrep i streikeretten. Den vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning i hvert enkelt tilfelle. Avgjørelsen i arbeidstvisten overlates til Rikslønnsnemnda, og Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene. Organisasjonsfriheten og retten til arbeidskamp er vernet i flere folkerettslige konvensjoner som Norge er bundet av. De mest sentrale er ILO-konvensjonene nr. 87 og nr. 98 og Den reviderte europeiske sosialpakt. Norge er opptatt av å oppfylle landets folkerettslige forpliktelser og tilstreber at norsk lovverk og praksis med tvungen lønnsnemnd er i samsvar med folkeretten. Ifølge ILOs fortolkningspraksis er inngrep i retten til arbeidskamp bare forenlig med prinsippene for organisasjonsfrihet når liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller deler av befolkningen settes i fare. Sosialpakten åpner på samme måte som ILOkonvensjonene for at det kan gjøres begrensninger i retten til arbeidskamp, og tillater bl.a. begrensninger som er fastsatt ved lov, og som er nødvendige til vern av offentlige interesser, den Fagforbundet vil arbeide politisk for å utvide definisjonen av lønns- og arbeidsvilkår i denne forskriften til også å omfatte pensjonª nasjonale sikkerhet og helse og moral i samfunnet. Når det gjelder ditt andre spørsmål, nevner jeg at forskrift 112/2008 Om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, er pensjon i dag ikke omfattet av begrepet lønns- og arbeidsvilkårª. Fagforbundet vil arbeide politisk for å utvide definisjonen av lønns- og arbeidsvilkår i denne forskriften til også å omfatte pensjon. På den måten vil kommunene bli forpliktet til å sørge for at de private driverne av sykehjem tilbyr pensjon til sine ansatte. Før årtusenskiftet var dette vanlig praksis når private helseinstitusjoner drev sykehjem på vegne av det offentlige. Børge Benum, forbundsadvokat Fagbladet 11/2012 > 25 fbaargang2012 fbseksjonSAM