¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFra rasedelt til klassedelt ¸ˇ¸ˇSTERK MANN: Cosatus generalsekretær, Zwellinzima Vavi (bak t.h.), har 2,2 millioner medlemmer i ryggen. Det gjør ham til en av Sør-Afrikas mektigste menn. PSIS VERDENSKONGRESS: I FOLKETS INTERESSE Fagforbundets internasjonale faglige organisasjon for offentlige tjenester, PSI, holder verdenskongress i Durban i Sør-Afrika, 27. 30. november 2012. Kongressen er PSIs øverste organ, og arrangeres hvert femte år. Omkring 1000 forbundsledere fra hele verden samles denne gangen under parolen I folkets interesseª. Kongressen skal vedta handlingsprogrammet for perioden 2013 2017. Målet er å skape en bærekraftig og smidig organisasjon som kan takle de store utfordringene for offentlig sektor i en verden preget av økonomiske kriser. PSI mener at gode offentlige tjenester som vann, energi, helse og utdanning til alle er en forutsetning for rettferdige, likeverdige, demokratiske og bærekraftige samfunn. Forrige kongress ble holdt i Wien i 2007. Da ble Peter Waldorff fra danske HK/Stat valgt til generalsekretær. Både han og PSIs president, britiske Dave Prentis fra Unison, er på valg i Durban i november. Forbundsleder Jan Davidsen leder Fagforbundets delegasjon på elleve, som består av arbeidsutvalget samt leder av Fagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning. Les mer på http://world-psi.org/ regjeringens leveranser og undergraving av demokratiske prinsipper. Da dette til slutt endte med Thabo Mbekis fall, og valg av Jacob Zuma som ny partileder og deretter president, håpet mange at Sør-Afrika gikk en bedre framtid i møte. Men mye av Sør-Afrikas problemer hadde allerede fått altfor sikkert feste. Rundt 40 prosent er arbeidsløse. Rundt halvparten av befolk- ningen lever under fattigdomsgrensa. Sør-Afrika har gått fra et rasedelt samfunn under apartheid til et klassedelt samfunn under ANC. Sørafrikanerne forventet mer enn ANC har levert. Frustrerte arbeidere Cosatu har blitt den sterkeste kritiske røsten mot en regjering som ikke klarer å levere tilfredsstillende for det store flertallet. I mellomtida øker uroen og protestene over manglende leveranser. Millioner av svarte vil ha gjelda etter apartheid betalt nå; de kan ikke vente lenger. Uroen i gruvesektoren må forstås på denne bakgrunnen. Gruvearbeiderne er frustrerte og bitre over lønns- og arbeidsvilkår som minner dem om apartheidtida. De er utålmodige over en regjering som ikke evner eller ønsker å prioritere jobbskaping og fattigdomsbekjempelse. Og de er frustrert over en fagbevegelse som ikke har større gjennomslagskraft og som gjennom alliansen med ANC kan oppfattes som om de forsvarer manglende leveranser. Uroen i Lonmin-gruven, der massakren fant sted, har utgangspunkt i en utbrytergruppe fra Cosatus gruvearbeiderforbund, som mange arbeidere i gruvene ikke lenger oppfatter som representative for sine interesser. Press fra to kanter Cosatu er presset på to fronter: På den ene siden av et ANC og en president som ønsker at de skal være mer lojale overfor sin alliansepartner i regjering. På den andre siden av en medlemsorganisasjon som ønsker økt press om leveranser. Cosatu er fortsatt det sterkeste organiserte uttrykket for demokratiske krefter i SørAfrika. Det er ingen andre som er så godt plassert eller har så sterke kollektive muskler for å vinne kampen for demokrati, omfordeling, sosiale rettigheter og arbeidstakerrettigheter. Det er mer enn Cosatus framtid som er avhengig av at de vinner denne kampen. Millioner av svarte vil ha gjelda etter apartheid betalt nå; de kan ikke vente lenger.ª 48 > Fagbladet 11/2012 Foto: Torgny Hasaas fbaargang2012 fbseksjonSAM