¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇVi hadde to portaler fra gata, gjennom dem sparka vi ball. Det var bare jeg som var jente. Jeg var med gutta og sparka fotball. Det er vel derfor jeg er så glad for å se den ballen på tv.ª ANNE MARIE LARSEN, 98 år åringen og de andre hun har blitt kjent med. Med sin knall rosa bluse er hun som et glimt av sol på en gråværsdag. Maja byr på pastellfargede drops fra en stor plastboks, glad over å møte Nora igjen.  Det var morsomt å være med, erklærer Nora.  Vi lærte mye om hvordan de hadde det da de var barn. De hadde ikke telefon. Noen tok epler fra andres hager. På noen måter er vi ganske like. Varmt om far Johnny, med etternavnet Børressen, er en av dem som har skrevet om å stjele frukt. Men framfor alt har han skrevet varmt og nært om faren sin. Johnny lyser opp når han får se Nora, og nå kommer også Ida løpende. Hun har vært på ridning, men har tatt seg tid til å stikke innom for å hilse på gamle kjente og slå av en prat. Johnny tøyser og tuller og synger gamle sanger. Tekstene sitter som spikret. Han sa jeg vil du skal bli, my little sweetheart, og hun sa yes, very well, og I love you.ª Jentene ler, og Johnny ler med. Maja, som egentlig heter Anne Marie Larsen, har skrevet flere av tekstene i boka. Med sine 98 år er hun Ammerudhjemmets eldste, men det hindrer henne ikke i å delta på skrivekurs hver mandag. Hun sitter i rullestol, HISTORIEFORmen gjennom skrivingen kan hun la fantasien vandre i TELLERE: Bok- tid og rom. Latter og gråt Etter ti kurskvelder er det avslutning med litterær kafe. prosjektet på Ammerudhjemmet viser at vi har mer til felles enn vi kanskje skulle Da inviteres pårørende og ansatte til høytlesning med tro. F.v. Johnny kaffe og nybakt kringle.  Deltakernes beretninger om barndom, foreldre, krig og kjærlighet har gjort sterkt inntrykk på dem som har vært til stede, både gråten og latteren har sittet løst, forteller Kaia Nodland. Hun beskriver litterær kafe som et sted hvor alle møtes som medmennesker, og hvor rollene som ansatt, pårørende eller beboer kan legges vekk. Oppmerksomheten er rettet mot tekstene og historien som fortelles. Og nå som Ammerud skole er med i skriveprosjektet, er de selvskrevne deltakere på litterær kafe. Samarbeidet om skrivingen fortsetter, og nye elever er invitert til å delta. Ny bok er det også planer om.  I bokform blir historiene enda sterkere og tydeligere bevis på de liv de er en del av, og at de er kryssende livslinjer som har vist seg å ha mer til felles enn vi kunne ane, sier ergoterapeut Kaia Nodland. Ingolf Børressen, Ida Enerly, Kaia Nodland, Nora Carlsson og Anne Marie Larsen. Fagbladet 12/2012 > 31 fbaargang2012 fbseksjonHEL