¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇDe glemte guttene På skyggesiden av det norske samfunnet jobber nordafrikanske gutter som lommetyver og narkolangere. I rollen som både offer og kriminell, møter de et norsk hjelpeapparat ute av stand til å ta vare på dem. Tekst og foto: MARTINE GRYMYR Midt i Oslos paradegate står et tjuetalls unge menn i store boblejakker. Det er ingen hemmelighet hva som utveksles mellom raske hender.  Her, i krysset mellom Skippergata og Karl Johan, står det gjerne mange. Før hadde de sin faste møteplass utenfor Oslo S, men etter en politioffensiv spredte miljøet seg, forklarer Mari Utheim i Uteseksjonen i Oslo. Sammen med kollega William Parkinson patruljerer hun jevnlig sentrumsgatene, i jobben med oppsøkende sosialt arbeid rettet mot barn, unge og yngre voksne i rus- og kriminalitetsmiljøet. Etter hvert kjenner igjen de fleste ansiktene. Det er gutter som dette; unge, alene og med tvilsomme forbindelser, som gjerne er det stereotypiske bilde på et ungt offer for menneskehandel. Spesielt fra nordafrikanske land som Algerie og Marokko kommer mange. Noen er gatebarn som reiser til Europa i regi av kriminelle bakmenn, andre blir sendt av sine foreldre. Felles for dem alle er at de havner i en gruppe ofre som mange  også norske  styresmakter ikke klarer å håndtere. En oversett gruppe Barnevernstjenesten i bydel St. Hanshaugen har ansvaret for barnevern i Oslo sentrum. Seksjonssjef for oppvekstseksjonen, Børge Njå, og fagkonsulent Espen Eriksen mener gruppa med mindreårige ofre for menneskehandel ofte blir oversett.  De nigerianske prostituerte er den største gruppa identifiserte ofre, og den mest synlige, men disse guttene er mange flere i antall, sier Njå. Fra ankomst i Norge er veien ofte kort til gatene i hovedstaden. I starten av oppholdet går gjerne turen innom et mottak som tar imot enslige asylsøkere mellom 15 og 18 Rammet av krisa De italienske hjelpetiltakene er hardt rammet av kuttene i offentlig sektor. UDI mener likevel det er forsvarlig å returnere ofre for menneskehandel til Italia.  Den økonomiske situasjonen i landet har ført til at enkelte hjelpetiltak er redusert, men ut fra det vi har fått opplyst, er det nasjonale beskyttelsesprogrammet sikret funksjon. Vi legger derfor til grunn at returnerte asylsøkere kan få beskyttelsestiltak, sier fagsjef i UDIs asylavdeling, Dag Bærvahr.  Vi har ingenting å tilby disse kvinnene. Det virker som om UDI ikke vil se virkeligheten i øynene, sier Esohe Aghatise. > Fagbladet 12/2012 > 51 fbaargang2012 fbseksjonHEL