¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇMenneskehandel Sexslaver trues til taushet Stadig flere ofre for menneskehandel dukker opp i Norge. Men norske myndigheter klarer ikke å gi dem god nok oppfølging. Tekst: ANJA KRISTINE SALO og IDA SØRAUNET WANGBERG Foto: MARTINE GRYMYR  Jeg måtte ha sex med menn som ville gjøre helt syke ting. Hver gang jeg satte meg inn i en bil, visste jeg at jeg kunne komme til å dø. Tanjaª er ett av rundt 300 ofre for menneskehandel som hvert år oppdages i Norge. Hun reiste fra en håpløs situasjon i Baltikum, og håpet en kort tid som prostituert i Oslo skulle bli løsningen. I stedet ble hun slave for den baltiske mafiaen.  For mafiaen var vi bare kjøtt som skulle selges. Du er å få opphold i Norge. Men bolig er det verre med. Når Kari går på visninger, spør ofte huseierne hvor hun kommer fra.  Når jeg svarer Nigeria, blir jeg satt lenger ned på lista. Karis hjemby, Benin City, er hovedleverandøren av nigerianske jenter til det europeiske prostitusjonsmarkedet. Det er vanskelig å finne arbeid der, og mange foreldre velger derfor å sende døtrene sine til Europa for å brødfø resten av familien. Skremmes med voodoo Før avreise inngår madammen, som betaler reiseutgiftene, en pakt med jentene. Den forsegles med et voodoo-rituale. Fingernegler, kjønnshår, urin og blod fra jentene pakkes inn. Jentene lover at de skal betale gjelda de skylder, og at de ikke skal kontakte politiet. Dersom de ikke holder løftene, vil sykdom eller død ramme dem eller familiene deres. Jenta Kari kom til Norge sammen med, nektet å fortelle politiet hva som hadde skjedd. Hun var redd voodooen ville ta livet av henne. Dermed fikk hun ikke bli i Norge.  Det siste jeg har hørt, er at hun jobber på gata i Italia, forteller Kari. Nådeløse forhold  I Italia er forholdene nådeløse, forteller Esohe Aghatise. Hun leder organisasjonen Iroko, som følger opp ofre for menneskehandel i Torino.  Jeg har hjulpet kvinner som har fått varme strykejern direkte på huden. Jeg har møtt mindreårige jenter som måtte sys nedentil fordi de revnet, etter å ha blitt voldtatt av bakmennene i flere døgn i strekk, sier Aghatise. Hun besøker Oslo for å få norske myndigheter til å slutte å sende ofre for menneskehandel tilbake til Italia. Siden mange nigerianere kommer til Italia før Norge, returneres de dit, i tråd med europeiske innvandringsregler. ikke et menneske; alt på kroppen din har en Kontaktet politiet Etter å ha blitt truet på livet av den latviske mafiaen, kontaktet Tanja politiet. De hjalp henne i sikkerhet på et krisesenter utenfor Oslo. Der søkte hun om refleksjon  en periode på seks måneder der mulige ofre for menneskehandel får midlertidig opphold mens de bestemmer seg for om de vil anmelde bakmennene. Tanja har ventet i over to år på at politiet skal skaffe nok bevis til å føre saken hennes for retten. Hvis hun får vitne, er sjansene store for å få opphold i Norge. Utlendings- loven åpnet for dette i 2012. Men i stedet har hun nettopp fått vite at saken hennes er henlagt, på grunn av manglende bevis. Saken hennes er langt fra unik. Nesten 90 prosent av menneskehandelsakene som anmeldes, blir henlagt. Noen får hjelp I Kirkens Bymisjons lokaler på Grønland sitter ett av få ofre som har fått god oppfølging. Kariª bor på Lauras hus, et forsøksprosjekt der Kirkens Bymisjon huser åtte ofre for menneskehandel. Der har hun hatt det bra, men nå vil hun komme seg videre i livet. Siden barnet hennes har norsk far, er sjansene gode for prislapp. ¸ˇHJELPER OFRE: Esohe Aghatise, leder organisasjonen Iroko. Hver gang jeg satte meg inn i en bil, visste jeg at jeg kunne komme til å dø.ª TANJAª 46 > Fagbladet 12/2012 fbaargang2012 fbseksjonKON