¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇMenneskehandel ¸ˇår. Men det tar som regel ikke mange dagene før guttene forsvinner ut igjen. Ønsker seg jobb De fleste av disse guttene reiser ikke ut i Europa for å være asylsøkere. De vil jobbe. De kommer seg gjerne til land som Italia, Hellas og Spania, og så tar de det derfra. Så godt som alle kommer landeveien fra Sør-Europa til Norge. Men selv om Norge kan virke fristende fra utsiden, møter mange en tøffere virkelighet når de først kommer inn i landet.  Det er ikke så lett å få seg svart arbeid i Norge, fordi markedet er veldig lite. Så ender de opp med å selge hasj på gata, forklarer Utheim i Uteseksjonen. Etter at det ble satt fokus på rusmiljøet i byen, har mange av de mindreårige gått over til lommetyverier. Nå er det helst de eldste guttene som står bak narkotikasalget. De yngste napper iPhonen fra jakkelomma di når du går ustø hjem fra byturen.  Politiet har en liste over mindreårige gjengangere, og disse gutta topper den, forklarer kollega Parkinson. I slike tilfeller blir barnevernet involvert, men ofte blir hjelpen avvist av guttene. De har gjerne dårlige erfaringer med myndigheter.  Mange av dem ser heller ikke på seg selv som barn. Det var noe de var da de var åtte, ikke når de er 15, sier Utheim. Definerer seg ikke som offer Til tross for at de befinner seg i det folk flest vil kalle en begredelig livssituasjon, er det ikke nødvendigvis slik at ungdommene som havner på gata i Oslo ser på seg selv som ofre. For barnevernstjenesten er det faktisk en utfordring å få identifisert denne kategorien som ofre for menneskehandel.  Mange tenker at guttene velger det selv, mens jentene er ofre, forklarer Børre Njå. Han tror at guttene også tenker slik.  En mann fra en forholdsvis macho kultur, selvbevisst og språksterk, ser ikke på seg selv som noe offer. Loven om barnevernstjenester fikk i juni en ny paragraf som åpner for tvangsplassering av antatte ofre for menneskehandel. Njå har tro på at den vil kunne hjelpe mange.  Det er for å få dem ut av en menneskehandelssituasjon og beskytte dem mot eventuelle bakmenn. Men vi vil fremdeles stå overfor den utfordringen det er å motivere dem til å ta imot hjelp, sier han. OPPSØKENDE: Marit Utheim og William Parkinson i Uteseksjonen møter mange unge, utenlandske gutter som livnærer seg som lommetyver eller narkolangere. Guttene stoler ikke på noen myndigheter, og vil sjelden ha hjelp. ¸ˇOFFISIELLE TALL Politidirektoratet anslår at 274 personer ble fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel i Norge i 2011. De er fordelt på 52 nasjonaliteter, men Nigeria, Romania og Litauen er blant de nasjonalitetene som er hyppigst representert. Av de 274 personene var 65 antatt mindreårige, 191 voksne kvinner og 18 voksne menn. 48 > Fagbladet 12/2012 fbaargang2012 fbseksjonKON