¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGjesteskribent ¸ˇSopp eller vei? Er det mulig å overbevise deg om at soppen bør stå i veien for veien? Sopp i veien? ¸ˇ¸ˇIngeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Den lille, rare soppen fettkjuke har fått sine 15 seconds of fameª. Det er fordi vi bare kjenner til tre steder der fettkjuke fins i Norge. Og på Romerike, ett av stedene den lever, skal det bygges en vei. Regnestykket er enkelt: Bygger vi en vei oppå soppen, dør den ut på ett av tre steder, og sjansen for at den forsvinner helt fra norsk natur, øker dramatisk. Men er det så farlig, tenker du kanskje? Det spørsmålet får vi ofte i Naturvernforbundet, og svaret er ja. Ikke overbevist? I valget mellom en vei og en sopp, er det ikke lett å formulere i et kort slagord hvorfor hensynet til soppen bør gå foran. Det krever en forklaring  og her gjør jeg et forsøk. Vi er avhengig av naturen. Det er lett å si, men vanskelig å tro på når det vi føler oss avhengig av i hverdagen er datamaskinen, bilen, ektefellen, pengene, kaffen og mobiltelefonen. En rik natur gir oss de tingene vi er enda mer avhengig av, men som vi ikke skjønner at vi savner før de er borte: Ren luft, rent vann, mat, medisiner, sikring mot ras og oversvømmelser, og materialer til hus og klær, for å nevne noe. Ta for eksempel elvemuslingen, en liten pusling som er truet av utryddelse, mye på grunn av den storstilte vannkraftutbyggingen vi har hatt her i landet. Elvemusling er ingen delikatesse for menneskene; det er ikke derfor vi bør ta vare på den. Men den er med på å rense vannet i elva, og rent vann er vi avhengig av. Det er samspillet mellom artene, hvor hver og en har sin plass og funksjon, som står i fare om vi utrydder en av dem. Det er dette samspillet som gir oss ren luft, ren jord, rent vann og alt det andre vi trenger. Gitt at vi er enige om at mennesket er avhengig av en rik natur og sammenhengene i den for å overleve, hvordan sikrer vi den i De fleste plante- og dyrearter er ikke nødvendigvis så sjarmerende vesener. Kanskje det føles trist å tenke på at det ikke lenger skal finnes pandaer, isbjørner, regnskog, pingviner og gorillaer, men hva med fettkjuka, krypsekkdyret, grå buktkrinslav og Lamprothamnium papulosum? Artene som er stygge, uformelige og små, og med navn bare en forsker kan elske? Disse er det lett å overse, men det er akkurat slik naturmangfoldet ser ut. Også de populære dyrene vi kjenner  som vi ser på tv og henger opp bilder av  er avhengig av disse Hvis ikke naturen kan gi oss vann, mat og medisiner  hvor skal vi da hente dette?ª praksis? På engelsk kaller vi det web of lifeª  livets nett. Det høres kanskje hippieaktig ut for mange av oss, men det er et godt bilde. Naturen henger sammen på så intrikate måter at vi ikke forstår halvparten engang. Det handler om hvem som spiser hvem, hvem som beskytter hvem, kort sagt hvordan vi alle er avhengig av mangfoldet. Dersom vi ikke vet hvordan trådene henger sammen, kan kutting av en enkelt tråd føre til at deler av nettet rakner og at nettets funksjon svekkes eller ødelegges. mer ukjente slektningene, som aldri kommer seg på verken Discovery Channel eller Ut i naturen. Det er i tilsynelatende små spørsmål om veien og soppen vi avgjør om vi tar vare på naturen eller ikke. Det vil ikke dukke opp en eneste stor avgjørelse der vi får sjansen til å bestemme oss. Hvis det var sånn, kan det godt hende at mange hadde valgt rett. Men dessverre er det alle de tusenvis av små og store avgjørelser som tas hver dag, i kommuner over hele landet 52 > Fagbladet 12/2012 Foto: Bjørn Frostad, Samfoto fbaargang2012 fbseksjonKON