¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇKunst som omsorg for demenssyke Ved Parkgården sykehjem kombineres kreativitet og omsorg. Helsefagarbeiderne har fått opplæring i kunstterapi, og sammen med pasientene har de en times malestund hver uke. Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT ¸ˇAspargesglassene er fylt med vann, klare til å rense flittig brukte pensler. Ved siden av staffeliene ligger papptallerkener med fargerike malingsklatter. For noen av beboerne på Parkgården sykehjem i Hamar er dette ukas definitive høydepunkt.  Vi søkte og fikk midler fra Den kulturelle spaserstokken, forklarer Berit Kalland, rådgiver i pleie- og omsorgsavdelingen i Hamar.  Vi er så fornøyd med resultatene at vi kommer til å fortsette å søke hvert år framover. Finansieringen på 50.000 kroner er nok til materialer, samt lønn til kunstterapeut Merethe Klæboe. I tillegg til å lede kurset, lærer hun opp helsefagarbeiderne ved de tre institusjonene i kommunen som i skrivende stund tilbyr kunstgrupper for beboerne. På slutten av de åtte ukene prosjektet varer, skal de arrangere kunstutstilling i Hamar rådhus. Der blir bildene også lagt ut for salg. Følelsen av mestring  På lengre sikt er målet at medarbeidere skal kunne drive jevnlige kunstgrupper på egen hånd ved alle omsorgsinstitusjoner i kommunen, forklarer Klæboe.  Vi ser at dette gir pasientene stor glede, i tillegg til en økt følelse av mestring i hverdagen. Sykdom dreier seg om tap, og for mange demenssyke er det vanskelig å snakke. Dermed blir det ekstra viktig å tilby aktiviteter som gir pasientene flere måter å uttrykke seg på, mener kunstterapeuten. Aktiv og konsentrert  Kan du ikke hjelpe meg litt da? ber Oliv Johanne Wangen, og helsefagarbeider Carina Madeleine Olstad tar over penselen for å male de vanskelige kantene rundt bildet. Stemningen i stua er travel og konsentrert. For de ansatte så vel som for pasientene, er all fokus rettet mot arbeidet.  De ansatte må være villig til å tenke utradisjonelt, sier Klæboe.  De ser verdien av aktiviteter som krever at pasienten deltar selv, heller enn å sitte passivt i en stol og se på at noe skjer. Prestasjonsangsten må bort  Man må våge litt, sier helsefagarbeider Carina Madeleine Olstad.  Da jeg først hørte om prosjektet, var jeg usikker på om jeg kunne klare å hjelpe andre til å male, siden jeg ikke er flink til å male selv. Men da jeg først prøvde, var det morsomt. Den opplevelsen er det mange av pasientene som deler. Motivasjonen for å delta kan være lav, og mange unnskylder seg med at de ikke er flinke, eller ikke har talent.  Så snart vi sier at de ikke behøver å male noe spesielt, at de bare kan leke seg med form og farge uten å måtte prestere eller være flinke, løsner det, sier Klæboe.  Målet blir å ha det gøy, heller enn å leve opp til krav eller forventninger. EKTE VARE:  Beboerne skal ikke lage pene postkort. Motivene kommer innenfra, påpeker Merethe Klæboe. ¸ˇ36 > Fagbladet 1/2013 > fbaargang2013 fbseksjonHEL