¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇAt det foregår en dialog mellom barnet og foreldrene, er viktig. Forskning gjennomført av amerikaneren William Beardsle, viser at jo mer involvert foreldrene er i arbeidet med å forklare barnet hva som skjer i deres familie, jo større utbytte får barnet. Samtidig opplever foreldrene at de gjør noe bra som foreldre. For å komme i en posisjon til å hjelpe et barn, blir det nærmest umulig å unngå foreldrene. å innlemme foreldrene i barnets perspektiv, vil i denne sammenhengen være en viktig oppgave, både i seg selv, men også som en forutsetning for å kunne komme videre. Personer med problemer kan ha vanskeligheter med å se andre. Det er en kjensgjerning at vi blir selvopptatte og lite oppmerksomme i forhold til dem rundt oss når vi selv har det vanskelig, for eksempel under sykdom. I Norge har Voksne for Barn etter en modell laget av Karin van Doesum i Nederland, utviklet en metode som kalles Barneperspektivsamtaleª. Gjennom tre samtaler skal barnets perspektiv settes i fokus. Selv om vi alltid vil bestrebe oss på å få til en dialog med foreldrene om barna, vil det i mange sammen- henger være vanskelig å få det til i praksis. Det kan være at våre intensjoner blir møtt med motstand fra foreldrene, eller at våre bestrebelser blir sett på som uønsket innblanding. Vi vil alltid stå overfor et dilemma knyttet til barnet i en slik situasjon. Dilemmaet kan for eksempel være hvor mange ganger man som ansatt skal forsøke å komme i posisjon, eller hvor lenge en bør vente på at noe skal bli bedre. Vi må alltid stille oss spørsmålet om hva som er barnets beste. Og i de tilfellene vi er usikre eller bekymret, er det slik at vi har en plikt til å melde videre til barnevernet. Fagbladet 1/2013 > 41 colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonHEL