¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇI en rapport fra Folkehelseinstituttet i fjor ble det anslått at 450.000 barn i Norge har foreldre, en eller begge, som enten misbruker alkohol eller har psykiske lidelser. Når barn er pårørende ¸ˇ¸ˇJan Steneby Fagkoordinator i Voksne for Barn. Organisasjonen Voksne for Barn er en landsomfattende, ideell medlemsorganisasjon som arbeider for barn og unges behov, interesser og rettigheter relatert til deres oppvekstmiljø og psykiske helse. Tar vi i betraktning at vi har en barnepopulasjon (0 17 år) på omtrent 1,1 millioner, er dette et skremmende høyt tall. Videre i rapporten anslås det at 135.000 barn har foreldre med alvorlige problemer. Alvorlighetsgraden vil i mange tilfeller ha konsekvenser for barnas situasjon. Det er mye som tyder på at barn som vokser opp med foreldre som har det vanskelig som følge av psykiske lidelser eller rusproblemer, kan få emosjonelle vansker, atferdsforstyrrelser og kognitive utviklingsforstyrrelser. I en annen undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet  Topp-studien fra 2007  slås det blant annet fast at sannsynligheten for at barn kan bli bærere av foreldrenes problemer, i den forstand at de selv kan få det vanskelig, også henger sammen med hva barnet selv er utrustet med fra starten av. I hvilken grad barnet er preget av sosial skyhet eller sosial åpenhet, kan altså få konsekvenser for barnet. Dette dreier seg om hvordan barnet orienterer seg i forhold til andre mennesker, og det gir en liten pekepinn på hvordan barn på ulikt vis er i stand til å fungere normalt under unormale forhold. Barn har også mer eller mindre utholdenhet og mer eller mindre impulskontroll. Noen barn kan sitte konsentrert om en aktivitet i lengre tid, mens andre barn går fra aktivitet til aktivitet. Disse ser ikke ut til å finne ro noe sted, og kan oppleves som forstyrrende og urolige. Sett i en barnehageeller skolesammenheng, er det lett å tenke seg hvilke av disse barna som får flest positive bemerkninger i løpet av en dag og hvem som får flest negative. I forhold til barn som har foreldre med stemningslidelser, er det blitt gjennomført flere studier knyttet til nettopp hva det er som kjennetegner de barna det går bra med. Det er særlig fire faktorer som trekkes fram som viktige: Den første faktoren dreier seg om forståelse. Forståelse i denne sammenheng betyr ikke nødvendig- de ikke er med når du sparker fotball eller har avslutning på skolen. Den tredje faktoren omhandler husholdet og hvordan det er organisert. Er det funksjonelt og med en rettferdig/rimelig fordeling? Den fjerde faktoren handler om nettverk, både i form av hele familiens sosiale nettverk, men også barnets eget. Det som kjennetegner alle disse faktorene, er at de ikke kan ses på som noe statisk som bokstavelig talt kan puttes i barnet. Faktorene er dynamiske, interaktive og prosessuelle. De forutsetter dialog og kommunikasjon over lengre tid. Paradoksalt nok vet vi ganske mye om at kommunikasjonen i familier med psykiske problemer vis at barnet trenger å vite alt knyttet til diagnose eller problematikk, men at det får vite noe som gjør at det slipper å gå i uvisse eller tro at det har forårsaket foreldrenes vanskeligheter. Den andre faktoren går på barnets relasjon til den som har det vanskelig. I dette ligger det at du vet at foreldrene dine er glad i deg selv om og rus ofte kjennetegnes ved sitt fravær snarere enn ved sin tilstedeværelse. Familiemedlemmene kan nok snakke sammen, men bare unntaksvis om hvordan de har det som familie og hvordan det er å være medlem av denne familien. Det er noe i utsagnet om at alle ser elefanten som står midt i stua, men ingen snakker om den. 36 > Fagbladet 1/2013 Personer med problemer kan ha vanskeligheter med å se andre.ª fbaargang2013 fbseksjonKIR