¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇFokus ¸ˇTrepartssamarbeid er gratis, det gir en merverdi (en pluss en pluss en er mer enn tre), og det gir alle deltakerne utvidet innsikt i den kommunale virkeligheten. Trepartssamarbeid  en drivkraft for utvikling ¸ˇ¸ˇAnne-Grethe Krogh Leder av omstillingsenheten i Fagforbundet. I Norge har partssamarbeidet lange tradisjoner. Det er fundamentet for et demokratisk arbeidsliv, og vi finner mange eksempler i vår nære historie. Den systematiske tilnærmingen fra 1960tallet, med forsøk på økt medbestemmelse og demokrati på arbeidsplassen, har gjort oss til et foregangsland på området. Trepartssamarbeidet i kommunene har i løpet av de siste årene også blitt en attraktiv modell for utviklingsarbeid. Den nordiske modellen kjennetegnes ved at staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene blir enige om kompromisser i lønnsdannelsen. Med staten som en aktiv part, er det mulig å komme fram til trygge og stabile rammevilkår. De tre partenes samarbeid er kjernen i den nordiske modellen, og trepartssamarbeidet i kommunene er den nordiske modellen på mikronivå. De første forsøkene med trepartssamarbeid i kommunene startet i 1997. Norsk Kommuneforbund ønsket da å skape et alternativ til de eksterne konsulentene som feide inn med ferdige modeller og kjappe løsninger, der konkurranseutsetting og privatisering ble framholdt som gode løsninger for kommunesektoren. Kommuneforbundets modell bygde på involvering og bruk av ansattes egen kompetanse i endringsarbeidet, og troen på at inkludering og endring nedenfra og opp fungerer bedre enn quick-fix fra eksterne konsulenter. Etter regjeringsskiftet i 2005 ønsket statsråd åslaug Haga at kommunene skulle rette ryggen og bygge på lokale krefter og egne ressurser for å forbedre tjenestene til innbyggerne. Med visjonen om strålende kommunerª, med gode og relevante tjenester til innbyggerne, ble det inngått en forpliktende avtale med KS og hovedsammenslutningene. I avtalen om det som ble Kvalitetskommuneprogrammet, står det blant annet: faringer med trepartssamarbeidet. Kvalitetskommuneprogrammet varte fra 2006 til 2010, og var vellykket. Det etterfølgende programmet fra 2011, Saman om ein betre kommune, har nylig tatt opp 59 nye kommuner. Til sammen arbeider nå 110 kommuner aktivt med utviklingsarbeid basert på trepartssamarbeid. Nettopp samarbeid og involvering mellom politikere, administrativ ledelse og ansatte/tillitsvalgte er en grunnleggende forutsetning i programmet, som fortsetter ut 2015. Lokalt trepartssamarbeid er altså samarbeid om utvikling og endring til innbyggernes beste. ¸ˇTrepartssamarbeid dreier seg om å gjøre hverandre gode.ª Den bærende ideen bak kvalitetskommunesamarbeidet er at det er mer å hente i et konstruktivt samarbeid lokalt mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet.ª I en spørreundersøkelse til rådmenn, ordførere, tillitsvalgte og prosjektledere høsten 2009, svarte 80 prosent at de hadde gode er- Samarbeidet hviler på lover og avtaleverk, og er ingen tilsidesettelse av verken kommunelov eller hovedavtale. Politikere, administrativ ledelse og ansatte/tillitsvalgte bruker sin erfaring og kompetanse på like vilkår i forbedringsarbeidet. Gjennom å dele informasjon, skape tillit og ha felles mål, skapes et fellesskap for utvikling til beste for brukere, innbyggere og dermed kommunen som helhet. Modellen 36 > Fagbladet 1/2013 fbaargang2013 fbseksjonKON