¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇIllustrasjonsfoto: colourbox.com sikrer en informasjons- og kompetansedeling som sjelden fins i ordinære samarbeidsorganer og beslutningsarenaer. Grunnleggende handler dette om samarbeid snarere enn konkurranse. Initiativ kan komme fra ulikt hold, fra sentrale initiativ til tillitsvalgte som initierer samarbeid. For å lykkes i trepartssamarbeid, må partene bevege seg fra posisjoner preget av avstand og mistillit til aksept for nærhet og ansvarstaking. Deltakerne må ha god rolleforståelse, og erkjenne og akseptere hvilke roller de har i kommunen. Med det som utgangspunkt, må de evne å skille mellom det vi kan kalle beslutningslinja og utviklingslinja. Trepartssamarbeid er nettopp laget for utviklingsarbeid. Beslutningslinja i kommunen endres ikke, men dialogen som skapes i utviklingsarbeidet kan sikre et bedre beslutningsgrunnlag. Trepartssamarbeid kan ikke bare vedtas, det må praktiseres, og det er nødvendig med noen enkle kjøreregler: " Erkjenne at partene er likeverdige. " Ha en dialogpreget kommunika- sjon. " Ha et kollektivt ansvar for sam- arbeidet. " Vise raushet og ha tid til å lytte. Mange har god erfaring med at administrasjonsutvalget er styringsgruppe. For å sikre at alle parter er representert, settes administrasjonsutvalget som styringsgruppe etter at de ordinære sakene er behandlet. Utvalget suppleres med tillitsvalgte fra hovedsammenslutningene, og rådmann/ledelse trer inn som ordinære medlemmer i styringsgruppa. Dette gir en god forankring av prosjektene. Trepartssamarbeid dreier seg om å gjøre hverandre gode. Ulikhetene i roller, oppgaver og erfaringer legger et grunnlag for nye og innovative løsninger. Når disse forskjellene settes i system gjennom samarbeid, skapes nye og gode løsninger. Fagbladet 1/2013 > 37 fbaargang2013 fbseksjonKON