¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇSI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer  maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. " Oppheve blokade av Gaza. " Legge til rette for direkte fredsforhandlinger. Fagforbundet mener at de norske båndene til den israelske okkupasjonen må brytes og krever at: " Statens Pensjonsfond Utland må trekke ut sine investeringer i 51 internasjonale og israelske selskap som har virksomhet som bidrar til å støtte opp under okkupasjonen av de palestinske områdene. " Etikkrådet må anbefale norske banker og fondsforvaltere å trekke investeringer fra internasjonale og norske selskaper som profitterer på okkupasjonen. " Regjeringen må innføre importforbud av krigsmateriell fra Israel og re-eksportklausul for alt krigsmateriell som eksporteres fra Norge. " Regjeringen må arbeide mot israelsk involvering i NATOs militære samarbeid. Vedtatt av Fagforbundets landsstyre i desember EØS-AVTALEN EØS ikke et hinder for anstendig arbeidsliv Jeg er imot at Norge skal bli medlem i EU, men jeg er ikke imot at vi har EØS-avtalen. Jeg mener den er et viktig fundament i vårt samarbeid med Europa og viktig for å sikre norske interesser. Mange frykter EØSavtalen som en alvorlig trussel mot norsk arbeidsliv og norske arbeidstakere. Et anstendig arbeidsliv er en hovedsak for Arbeiderpartiet, og vi vil aldri akseptere det, dersom EU forsøker å forverre norske arbeids- og lønnsvilkår. For ikke lenge siden la regjeringen fram sin stortingsmeld- ing om EØS og Norges øvrige avtaler med EU. Et av hovedpunktene, er at vi skal bruke handlingsrommet i EØS-avtalen mer aktivt, både når det gjelder arbeidslivet og på andre viktige områder for Norge. Arbeiderpartiet tar bekymringene om situasjonen i arbeidslivet både i EU og Norge på det største alvor. Vi vil aldri gi opp kampen for et anstendig arbeidsliv. Faste ansettelser er, og skal være, regelen på norske arbeidsplasser. Vi er opptatt av å forsvare den norske modellen, der et trygt arbeidsliv er en av grunnpilarene. Det vil være uaktuelt å innføre EU-ordninger som svekker arbeidstakernes rettigheter, slik som streikeretten. Vi skal fortsette innsatsen mot sosial dumping og urent spill i norsk arbeidsliv sammen med partene. Vi skal også sikre lønns- og arbeidsvilkår for de som deltar i grense- overskridende etablering eller tjenesteyting, og beskytte kollektive rettigheter. EU-regulering på arbeidsretts- og arbeidsmiljøområdet er i hovedsak minimumsdirektiver. Det betyr at direktivene gir et felles gulvª, og så kan medlemsstatene velge å gi bedre verneregler for arbeidstakerne. Det har også Norge gjort i mange tilfeller. Regjeringen har satt inn en rekke tiltak for å sikre et anstendig arbeidsliv de siste åra. Eksempelvis påseplikt, solidaransvar, krav om norske arbeidsvilkår også i kommunale anbud (ILO), IDkort i byggenæringa og innsynsrett for tillitsvalgte. Tiltak mot sosial dumping kan settes inn, uavhengig av EØS-avtalen, av- talen står med andre ord ikke i veien for å føre den arbeidslivspolitikken vi ønsker. å fjerne arbeidsliv fra EØSavtalen, eller å melde Norge ut av EØS, er ikke veien å gå. Det vil skape en svært vanskelig situasjon for mange norske bedrifter, og sette norske arbeidsplasser i spill. Da mister vi også felles spilleregler for arbeidslivet i et frihandelsområde. Utfordringene som følger av økt arbeidsinnvandring, må løses gjennom målrettete nasjonale tiltak, en bedre utnyttelse av handlingsrommet i EØS-avtalen og en aktiv arbeidslivspolitikk fra regjeringen i samarbeid med fagbevegelsen. Eva Kristin Hansen, stortingsrepresentant Ap ¸ˇ¸ˇ¸ˇSKOLEPOLITIKK Slipp elevene inn! Senterpartiet vil fjerne kravet om at elever må ta ut sin rett til videregående opplæring (ungdomsretten) sammenhengende i løpet av fem år. I dag har alle elever rett til treårig videregående opplæring. (Fire år dersom du er lærling.) Reglene sier at denne treårige ungdomsrettenª må tas ut sammenhengende i løpet av fem år. Det vil si at dersom eleven går to år i skole, blir lei og jobber et år eller to, så mister eleven retten til skoleplass fordi de ikke rekker å ta tre år med utdanning innenfor femårsperioden. Det betyr at vi som myndigheter bevisst styrer tusenvis av ungdom over i drop out-statistikken, vekk fra skolesystemet og gjerne over i trygdesystemet. Senterpartiet mener at elever som ønsker det, må få anledning til å fullføre sin utdanning når de er motivert. De skal ikke behøve å vente til de er gamle nokª til å bruke voksenrettenª, det vil si til de blir 25 år. I dag er det bare Oppland som har regelfestet en slik utvidet rett. Nå må resten av landets fylkeskommuner følge etter. Vi vil ha system som er til for elevenes skyld! Det er for dyrt å la være! Anne Tingelstad Wøien, skolepolitisk talskvinne i Sp Fagbladet 1/2013 > 51 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2013 fbseksjonKON