¸ˇende forpliktelse for arbeidsgiver. Kun der eksempelvis bygningsmessige forhold hindrer praktisk gjennomføring, eller virk- somheten ikke har økonomi til å gjen- nomføre tiltakene, fritas arbeidsgiver fra å gjennomføre dem. Relevante tiltak kan blant annet være endring av arbeidstid, tilpas- ning av arbeidsopp- gaver, forkortelse av arbeidstid og aktiv medvirkning fra andre arbeidstakere. Hva skjer når arbeidsgiver mener arbeidsbelastningen for de øvrige blir for stor når A ikke kan yte fullt ut? Når A kan utføre sitt vanlige arbeid, om enn i mindre omfang, er utgangspunktet i loven at A skal få fortsette med dette. At dette vil føre til en mer- belastning for andre, må aksepteres så lenge det ikke går ut over det som med hjem- mel i styringsretten kan pålegges de øvrige ansatte. Vil en flytting av arbeidsoppgaver/ arbeidsbelastning fra A til kollegaene ikke være tiltrekkelig, vil det kunne bli nødvendig for arbeidsgiver å øke bemanningen for å løse oppgavene. Tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne innebærer i mange tilfeller å måtte ta en økonomisk belastning, og økt bemanning kan være en løsning arbeidsgiver må akseptere. Størrelsen på arbeidsgivers virksomhet vil kunne ha betydning, fordi merbelastningen økonomisk sett, og mulighetene for å gjøre interne endringer i for eksempel arbeidstid, ofte tåles bedre i større virksomheter. Vil det ikke være mulig å la A være i sitt vanlige arbeid, følger det av aml. ß 4-6 at A skal forsøkes gis annet passende arbeid. I den grad endringen av arbeidsoppgaver/omplassering ligger innenfor det arbeidsgiver har rett til etter arbeidsavtalen eller arbeidsgivers styringsrett, vil A måtte akseptere endringen med mindre endringen fremstår som usaklig/vilkårlig. Er den endring arbeidsgiver vil foreta for omfattende, må det gis en endringsoppsigelse som må fylle de ordinære krav til saklighet og form. I en vurdering av om endringsoppsigelsen er saklig/gyldig, vil kravene til arbeidsgiver formulert i ß 4-6, herunder om arbeidsgiver har fulgt den beskrevne saksbehandlingen i dialog med den ansatte og eventuelt tillitsvalgte, kunne ha avgjørende vekt. At man er en IA-bedrift vil skjerpe kravene til arbeidsgiver. Eirin Halvorsen Lillehof, forbundsadvokat ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRedigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Godtgjøring for særskilt arbeidstid SPØRSMåL: Jeg begynte nylig å jobbe i omsorgstjenesten. Siden jeg aldri har jobbet kveld og natt før, lurer jeg litt på hvordan det er med tilleggssatsene for kveld, natt, lørdag og søndag. I Fagbladet har jeg lest at tilleggene for lørdags- og søndagsjobbing er økt til 50 kroner timen, og 21 kroner for ordinært arbeid mellom kl. 1700 og kl. 0600. I tillegg til hva? Jeg har tolv års erfaring, og tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider tidligere i år. For tida er årslønna 358.800 kroner. Selv om fagbrevet jeg har nå ikke er relevant til stillingen, beholder jeg vel lønna som er fastsatt, og min ansiennitet Hvordan skal jeg finne ut timelønn på kveldene, lørdag, søndag og for nattarbeid? NJA SVAR: Siden du har begynt å jobbe i omsorgstjenesten og spør om hvilke tillegg som gjelder ved arbeid på kveld/ natt og lørdag/søndag, antar jeg at du jobber turnus, og har 35,5 timers arbeidsuke. I vårens lønnsforhandlinger ble tillegget for arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag hevet til minst 50 kr pr. time. Tilleggene betales for alle lørdags- og søndagstimer du jobber turnus som følge av din arbeidsplan. Kvelds- og nattillegg betales for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 06.00 til arbeidstakere som har skiftende arbeid fra dag til dag og/eller uke til uke, og som jobber skift eller turnus. Kvelds- og nattilleggene utgjør tre forskjellige satser, og er avhengig av årslønn. Lønn opp til 289.999 kroner gir et tillegg på minst 45 kroner pr. time, lønn mellom 290.000 og 349.999 kroner gir et tillegg 54 kroner, og lønn fra kr 350.000 og oppover gir minst 56 kroner pr. time. Lørdags/søndagstillegg og kvelds/nattillegg kommer i tillegg til vanlig timelønn. Tilleggene beregnes på årsbasis, regnes om til månedslønn og utbetales på samme måte som vanlig lønn. Forhandlingsenheten i Fagforbundet har laget en formel for hvordan timelønn kan beregnes. Denne finner du på nettstedet www.fagforbundet.no under Tariffområder  KSª. Hvis du bytter stilling innenfor samme kommune, skal du beholde samme ansiennitet som ble beregnet ved tilsetting. Du skal heller ikke gå ned i lønn. Du skriver at fagbrev som barne- og ungdomsarbeider ikke er relevant for stillingen i omsorgstjenesten. Når relevansen skal vurderes, er det viktig å se på innholdet i begge jobbene, og hvilken kompetanse som brukes. Jeg antar at jobben i omsorgstjenesten innebærer arbeid med mennesker  noe du i høy grad har hatt i barnehagen også, selv om alderen er forskjellig. Din årslønn på kr 358.800 viser at du har lønn som fagarbeider med ti års ansiennitet. Selv om du ikke skal gå ned i lønn, er det viktig å avtale med arbeidsgiver om du skal følge samme minstelønnsnivå. Etter mitt syn er det en selvfølge at du fortsatt skal gjøre det. Hvis du trenger hjelp til å følge opp noe av dette, kan du ta kontakt med Fagforbundets tillitsvalgte på arbeidsplassen din. Hilde Løkholm, rådgiver i forhandlingsenheten Fagbladet 1/2013 > 25 fbaargang2013 fbseksjonSAM