¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇtil å være i mange tiår fram i tida, er det viktig at det blir lagt en klar strategi for hvordan alle skal få et reelt botilbud, ellers ender vi fort opp med et A- og et B-lag. pålegge de private utbyggerne forpliktelser som gjør at også disse er med på at ta sin del av samfunnsansvaret, for eksempel for skoler, barnehager, gang- og sykkelveier, boligsammensetninger og grøntarealer. Samtidig kan det skapes en mer helhetlig samfunnsutvikling ved å gjøre grep som likestiller innbyggerne, uavhengig av sosial status og inntekt. Skal vi som nasjon møte kunne styre utbyggingen av nye Illustrasjonsfoto: colourbox.com boliger siden denne igjen bestemmes av etterspørselen i markedet. Dette reiser spørsmålet om vi i dag egentlig planlegger for alle? Hva med de mange som ikke klarer å komme seg inn på boligmarkedet? Resultatet av den politikken som blir ført, skaper i dag et klart klasseskille mellom dem som har og dem som ikke har egen bolig. Slik som utviklingen og presset på byene er i dag, og sannsynligvis kommer Et godt virkemiddel for å skape den gode byenª er at kommunene blir mer aktive når det gjelder strategiske oppkjøp av areal. Sammen med bruken av konkrete utbyggingsavtalerª, vil dette gi ekstra gode styringsmuligheter, ut over det som normalt ligger i planbestemmelser og i plan- og bygningsloven. Ved å være proaktive, er kommunene i høyere grad med på å styre utviklingen. De kan også framtidas samfunnsmessige utfordringer, er den arkitekturpolitikken regjeringen har lagt fram, et godt skritt i riktig retning. Men for virkelig å komme i mål med å planlegge den gode byenª, kreves det en mer samkjørt innsats, og at det følger penger med. Hva om det ble opprettet et nytt Samfunnsdepartementª som kan stå sentralt i dette arbeidet, og som kan jobbe på tvers av forvaltningsgrensene? Fagbladet 1/2013 > 37 fbaargang2013 fbseksjonSAM