¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇPolitikere sier det trengs flere hender i helsesektoren, men de vil ikke opp- rette hele stillinger. Bettina Knudsen, helsefagarbeider ¸ˇTrodde på jobb Bettina Knudsen valgte yrke etter hjertet, men også fornuft  trodde hun.  Jeg ble fortalt at det var behov for folk i helsesektoren, og jeg fikk inntrykk av at jeg var garantert jobb hvis jeg valgte å bli helsefagarbeider, forteller helsefagarbeideren. I dag klarer hun å karre til seg arbeid som tilsvarer 80 prosent stilling ved å jobbe ekstravakter i tillegg til den mikroskopiske faste stillingen. Hun opplever stadig at arbeidsgiver ansetter nye på små stillinger framfor å øke stillingsprosentene.  Sånn har det vært i mange år, skyter Helga Andersen inn.  Du må jobbe deg opp til større stillingsprosent, sier hun. Må hun det for lenge, kan hun ende med en bitter erfaring ved pensjonsalder. Sterk kontrast Nyansatte får sjelden fulle stillinger slår Andersen og Knudsen fast.  Jeg har bare jobbet et halvt år, og det er jo ikke vanlig å få full stilling så raskt, sier Knudsen og trekker på skuldrene. Det er tydeligvis akseptert at du kan se langt etter full stilling i hennes bransje. På samme måte som det er en selvfølge at vennene hennes som har valgt typiske gutteyrker og blitt bilmekanikere, går rett inn i fulle stillinger. Og høyere timelønn. Kontrasten er stor. DELTID: Bettina Knudsen jobber i 28 prosent stilling, og fyller opp med ekstravakter. Kompisene som ble bilmekanikere, gikk rett i full stilling. Knudsen taper pensjonspoeng hvert eneste år hun må jobbe uten å få full stilling > Fagbladet 2/2013 > 11 fbaargang2013 fbseksjonHEL