¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇGjesteskribent ¸ˇJeg vet ikke når det sa klikk. Når jeg virkelig forsto forskjellen på det å være jente og det å være gutt. Var det de gangene jeg merket meg den tydelige forskjellsbehandlingen? Mine forbilder ¸ˇ¸ˇHannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom. > Følg Fagbladets faste gjesteskribenter: Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller. Var det på skolen, der gutta fikk bråke og herje uten at de voksne rørte en finger? Mens jentene ble bedt om å sitte stille, og spesielt jeg, som både snakket og lo høylytt. Eller da læreren ikke for sitt bare liv kunne forstå at jeg som var jente kunne ha en så fæl håndskrift? Eller da moren min beskyttet meg på en helt annen måte enn hun gjorde med brødrene mine? Advarslene om hva som var farlig, var sterkere, og særlig hva jeg som jente måtte passe meg for. Jeg vet heller ikke når jeg ble feminist. Kanskje var det da jeg oppdaget Simone de Beauvoirs bok Det annet kjønn med det berømte sitatet Man fødes ikke som kvinne. Man blir detª. For ikke å snakke om Valerie Solanas manifest SCUM (The society for cutting up men). Det kan hende det skjedde da jeg skjønte at verden faktisk er urettferdig. At likestilling ikke gjelder for alle. Jeg vet ikke. Camilla Collett, Fredrikke Marie Quam, Gina (Jørgine) Anna Sverdrup og Fernanda Nissen er de kvinnene regjeringen velger å framheve når stemmerettsjubileet i år skal feires. Disse fire kvinnene la grunnlaget for kvinners videre kamp og seirer i Norge. Og jeg blir stolt og glad. Stolt fordi noen så tydelig har tråkket opp spor som vi kvinner i Norge i dag nyter godt av. Jeg kan ikke forestille meg omfanget av den kampen, annet enn at den må ha vært beinhard. Denne gangen har jeg valgt meg ut mine egne forbilder som har betydd mye for meg og vært med å forme meg som kvinne. Opplæringen. Først ut er Fakhra Salimi. Jeg møtte henne første gang da jeg var 19 år. Det brennende engasjementet for minoritetskvin- og i arbeidslivet. Det tok ikke lang tid før hun begynte å skolere meg:  Har du lest Bell Hooks? Og hva med Angela Davis? Det er viktig at du leser bøkene til svarte feminister. De har mye å lære deg. Og derfra gikk det bare en vei. Med afroen. Oppover. Beundringen. Den 22. august 2008 skjedde det noe stort. En av de største artistene Sør-Afrika har hatt, entret scenen på Rådhusplassen under Mela-festivalen. Kvinnen bak sanger som Pata Pata, The Click Song og Malaika sto på nenes rettigheter i Norge og den rå latteren gjorde at jeg fort fikk dyp respekt for henne og hennes arbeid. En uredd dame som tok med seg kamplysten fra Pakistan til Norge, og som på 80-tallet bygget opp Mira-senteret  et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn i Norge. 30 år senere kjemper hun fort- satt, og mener at kvinner med minoritetsbakgrunn fortsatt forskjellsbehandles i rettssystemet en armlengdes avstand fra oss og bergtok alle som var der. Et par timer før, på den offisielle mottakelsen i rådhuset, fikk jeg gleden av å hilse på henne og slå av en liten prat. Det var stort å møte Miriam Makeba, som kjempet de svarte sørafrikanernes sak under apartheid, i eksil. Jeg elsket musikken hennes og den sterke, flotte kvinnen hun var. Norge var en stor del av antiapartheidbevegelsen, og jeg tror 56 > Fagbladet 2/2013 Det viktigste for deg når du blir voksen kvinne, er å være økonomisk selvstendig. Ikke gjør deg avhengig av en mann.ª Foto: Knut Snare, Scanpix fbaargang2013 fbseksjonKIR