¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ30 > Fagbladet 2/2013 Folks helseatferd blir påvirket av internett og nyhetsmedier. Og helsesekretærene er de første som får henvendelsene. Tekst: VEGARD VELLE Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN Mye informasjon kan løse et problem  eller skape nye. Et nettsøk om et symptom kan gi pasienten nødvendig informasjon og gode råd om egenhåndtering av dette. Men ukritisk tillit til informasjon fra nettet kan også føre til at folk dropper en nødvendig legesjekk eller skaper angst for sykdom. Strøm av pasienter  Vi vet mer, men har samtidig vanskelig for å sortere informasjonen slik at den gir et meningsfullt bilde, sier helsesekretær Gjertrud K. Betten på Surnadal legesenter. Da Lars Monsen fortalte offentlig at han var rammet av borrelia, førte det til en strøm av bekymrede henvend- elser til legekontorene. Det samme skjedde i romjula, da mediene kunne fortelle at en 11-åring døde av svineinfluensa. Mange går på internett og googler sine egne plager og symptomer, og finner ut at de likner på det som er beskrevet der. Så ringer de til legekontoret, og der er det en helsesekretær som tar imot henvendelsen. Redd for borrelia  Etter at Lars Monsen fortalte om borrelia-smitten, fikk vi hendene fulle av folk som bekymret seg for at også de var smittet, sier Betten.  Vi kan jo ikke avvise noen, så vi setter dem opp på en legetime. Vi tar en blodprøve, og da blir de fleste fbaargang2013 fbseksjonKON