¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇ¸ˇRådmannen har den høyeste posisjonen i kommuneadministrasjonene. Men det er også en av postene med lavest kvinneandel. Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN Få kvinner blir rådmenn KSvedtok i 2005 et mål om at det skulle være like mange kvinnelige som mannlige rådmenn i 2015. I dag ligger andelen kvinnelige rådmenn på 21 prosent, som er en økning fra 12 prosent i 2003. Avanserte fra tillitsvalgt Før hun begynte som rådmann i Øygarden kommune, var Siri Fahlvik Pettersen rådmann i Suldal. Nå har hun vært rådmann i til sammen fem år.  Jeg begynte som tillitsvalgt i Norsk fengselstjenestemannsforbund og fortsatte som mellomleder. Senere ble jeg oppfordret til å søke lederjobber, sier hun. Underveis tok Fahlvik Pettersen utdanning og grep de sjansene som bød seg. Som rådmann legger hun til rette for at lokalpolitikerne er godt opplyst i sakene som kommer til behandling, slik at de tar gode politiske beslutninger. Hun drifter kommunen, og setter politikernes beslutninger ut i livet. Vi er alle politikere  Samfunnsutvikling interesserer meg, sier Fahlvik Pettersen og viser til høyrepolitikeren Arne Rettedals uttalelse om at vi er alle politikere, men bare noen få er folkevalgte. Fahlvik Pettersen syns det er spennende å utvikle en stor organisasjon og jobbe med flinke folk. Alle forventer noe av kommunen, og det skal de også gjøre, mener hun. I kommunen bor folk, de skatter dit, nyter godt av offentlige tjenester og jobber kanskje der. Hvordan kommunen fungerer, er viktig for folk. Flere menn på toppen I rogalandskommunen Time er Britt Nilsson Edland rådmann. Hun har lang fartstid.  Det er ingen grunn til at ikke kvinner skulle greie å utføre det samme som menn. Men kanskje stiller kvinner høyere krav til seg selv. For min egen del stortrives jeg som rådmann og syns jobben er kjempespennende, sier hun. Likevel mener hun at det er tydelig at dess høyere opp i kommunehierarkiet du kommer, dess færre kvinner er det.  Kvinner utgjør flertallet av de kommunalt ansatte. Mange kvinner har også høy utdanning, så forklaringen på den lave kvinneandelen blant rådmenn kan ikke ha noe å gjøre med antallet kvinner eller utdanningen deres, resonnerer Edland. Ønsker mer aktiv rekruttering Timerådmannen tror snarere det henger igjen en tradisjon om at toppledere er menn, en historikk vi snart burde bli ferdig med.  Kjønnsbalansen i rådmannsjobben bør gjenspeile resten av samfunnet. Edland tror aktiv rekruttering kan være et nødvendig virkemiddel. Arbeidsgiveren må rett og slett oppsøke kvinner, og oppfordrer dem til å ta toppjobben. Dessuten mener hun KS bør hente fram de gode historiene, som kan motivere kvinner til å søke lederjobben. Kandidatnettverk for kvinner For tida har ikke KS noen prosjekter for å øke kvinneandelen. Tidligere har derimot KS organisert et kandidatnettverk som på det meste samlet 70 kvinnelige deltakere på faste treff. Der fikk deltakerne anledning til å vurdere om rådmannsjobben var noe for dem, og om de hadde de nødvendige kvalifikasjonene. > Fagbladet 2/2013 > 33 fbaargang2013 fbseksjonKON